Tre som materiale

Tre er et levende materiale, det vil alltid bevege seg ut fra den skiftende luftfuktigheten. Dette må vi ta hensyn til når vi skal bygge noe av tre. Det er først og fremst furu og gran vi bruker som byggemateriale i Norge. Furu har en mer rødlig eller rosafarget kjerne, mens gran er lysere og jevnere i fargen.

Hvit trelast

«Hvite» materialer i gran og furu kan brukes til det meste, både inn- og utvendig. Ute er det viktig å huske på at hvite materialer ikke bør ha kontakt med jord eller være konstant i vann. Trelast som blir utsatt for vær og vind bør overflatebehandles godt for å motvirke soppangrep, for å holde seg pent og for å unngå tørking (som kan gi oppsprekking og nedbrytning fra sola). Dette gjelder spesielt spinkle dimensjoner, mens grovere tåler bedre å stå for vær og vind uten behandling, dersom de ellers er av god kvalitet.

Gran har den fordelen at den ikke sprekker så lett som furu, og kan i mange tilfeller være best egnet som kledning. I tillegg vil ikke kvistene i gran «blø» igjennom malingen, slik tilfellet er med furu. Til gjengjeld er furu noe mer motstandsdyktig mot råte. Maling og annen overflatebehandling kan feste seg dårlig til veldig «fete» furubord på grunn av stort harpiksinnhold i veden.

Trykkimpregnerte materialer

Til mange arbeider, som for eksempel kledning, terrasser og annet som er utsatt for vær og vind, er det fornuftig å bruke impregnerte materialer i furu. Vær oppmerksom på at denne impregneringen ikke beskytter mot sopp, men mot råte. Gran er uegnet for trykkimpregnering.

De forurensende impregneringsmidlene arsen og krom (CCA) ble fjernet i 2002, og andre og mer miljøvennlige midler har erstattet disse – blant annet kobberholdige væsker. Dette er vanlig lagervare og tilsvarer klasse AB. Den mer motstandsdyktige klassen A (for permanent kontakt med jord eller vann) er fortsatt bestillingsvare. Se tipsramme på neste side.

Disse nye, mer miljøvennlige impregneringsmetodene kan være basert på et kobberbasert middel som presses inn i materialene under trykk. Deretter kokes de i olje i 6–8 timer under vakuum, noe som gir en tørr trelast som er oljet på alle sider – eller materialene kan overflatebehandles med olje. Litt av poenget med oljen er at den kan tilsettes pigmenter, slik at materialene farges. Det er fire valører (upigmentert, rød, gul og brun) og utseendet minner til forveksling om en oljebeis. Etter sigende skal dette tilsi at treet ikke behøver å behandles før etter 6–10 år. Da kan du bruke vanlig oljebeis, oljedekkbeis eller -maling.

De materialene som leveres med miljøvennlig impregnering, er vanlig bordkledning i flere dimensjoner, villmarkskledning, terrassebord og takbord (taktekking).

Moderne trykkimpregnerte materialer bør overflatebehandles, og det er ikke nødvendig å vente ett år eller mer, som man tidligere lærte. Når treverket har en fuktighetsgehalt på ca. 15 % eller mindre, kan det males eller beises. Også trykkimpregnerte materialer vil kunne sprekke om de utsettes for klimatiske påkjenninger. En tommelfingerregel er å behandle dem etter to–tre måneder.

Det benyttes salter i en del impregneringsvæsker, og dette kan gi rust på skruer, beslag, spiker og andre metalldeler som er i direkte kontakt med de impregnerte materialene. Det er derfor viktig å bruke utstyr som er varmeforsinket eller rustfritt.

Et alternativ til trykkimpregnert virke er å bruke kjerneved, dvs. kjernen av stokken. Her finnes den største konsentrasjonen av treets naturlige impregneringsvæske.

Sibirsk lerk (Larix Sibirica)

Som alternativ til trykkimpregnert virke kan du bruke sibirsk lerk, et nåletre med mye kjerneved og som er impregnert fra naturens side med høy fett- og harpiksandel. Disse egenskapene gjør materialet svært råtebestandig.

Lerk som selges i Norge importeres vanligvis fra det østre Sibir, og har blitt stadig mer vanlig som lagervare. Store deler av Venezia ble bygd på lerkepåler på 1200-tallet – som står fremdeles. Slusene i Göta Kanal som ble bygd på 1600-tallet, ble bygget av lerk, og de er fortsatt friske og fine.

Vær imidlertid på vakt mot lerk som har vokst i Baltikum eller andre mer vestlige områder i Europa (Larix Europe). Den er mer hurtigvokst og har ikke den samme impregneringen og holdbarheten som den østlige, sibirske lerken.

Sibirsk lerk kan brukes både inn- og utvendig. Lerk egner seg glimrende til terrassegulv, utvendig kledning, gulvbord, karmtre og annet som blir utsatt for klimatiske påkjenninger.

Plukke materialene selv?

Hvis du skal kjøpe trelast i løpende meter leveres den i alle slags lengder, varierende fra 1,80 og til langt over 5 meter, selv om mesteparten ligger mellom 3 og 5 meter. En slik bestilling kalles fallende lengder og er rimeligst. Du kan også bestille mer bestemte lengder, for eksempel kledningsbord på ca. 2,70 eller 5,40. Eller du kan få ekstra lange lengder konstruksjonsvirke med fingerskjøtt trelast. Da er det nesten ingen grenser for hvor lange materialene kan være. Lengder opp til 12–15 løpende m kan bestilles, og fingerskjøtingen er like solid som «hel ved».

Hvis du får lov til selv å plukke på trelastutsalget, skal du ikke rote i hyllene, og du skal ikke kappe før det du har tatt ut er målt opp av betjeningen. Beregn nøye på forhånd hva du trenger og i hvilke lengder. Hvis du må skjøte må du beregne godt mål, for det er ikke alltid at avkappet passer til den leng- den du skal skjøte inn.

Sikt langs materialene for å se at de er rette, og unngå bord som kuver sterkt (buer seg), er sprukket eller har rester av bark på kantene. Det ideelle er materialer som er kantskåret, men til gjengjeld krymper disse litt mer på den ene siden enn den andre, noe som fremgår av tegningen.

Hva brukes til hva?

  • Kledningsbord er gjerne fra 19 x 98 mm og opp til 22 x 198 mm, men her er avgrensingen varierende. Jo bredere bord du bruker, desto tykkere må de også være, ellers er de utsatt for sprekk. Kledningsbord som ikke er profilert har en lang rekke andre bruksområder også: Vindskier, dekkbord, omramminger, blomsterkasser osv.
  • Konstruksjonsvirke begynner gjerne på 36 x 98 mm, men da gjelder det småsaker som lekestue, putekasse o.l. En bod kan settes opp av 48 x 73 mm, men vi anbefaler 48 x 98 – om ikke annet så for å få godt spikerfeste uten sprekk. Vanlig konstruksjonsvirke fås også trykkimpregnert og i lerk, for bruk under åpen himmel.
  • Terrassebord leveres i 21 x 95, 21 x 120 og 28 x 120 mm, altså en høvlet utgave. Vi anbefaler å ikke gå under 28 mm tykkelse, fordi tykkere bord bærer bedre uten svikt og at de er mindre utsatt for å sprekke.
  • Sløyfer og lekter har dimensjoner fra 11 x 23 og opp til 36 x 48 mm, og brukes til opplekting av taktekking, utlekting av kledning o.l. Husk at jo grovere lekter, desto mer rett og solid blir det – i tillegg til bedre lufting. Skulle du trenge andre dimensjoner enn det som er standard, eller hvis du skal kle om et gammelt hus og trenger spesialpanel, kan dette lages på bestilling. Vær oppmerksom på at bestillingsvare kan være atskillig dyrere enn vanlig lagervare.

Se produkter på byggmakker.no

Hvit trelast

«Hvite» materialer i gran og furu kan brukes til det meste, både inn- og utvendig. Ute er det viktig å huske på at hvite materialer ikke bør ha kontakt med jord eller være konstant i vann. Trelast som blir utsatt for vær og vind bør overflatebehandles godt for å motvirke soppangrep, for å holde seg pent og for å unngå tørking (som kan gi oppsprekking og nedbrytning fra sola). Dette gjelder spesielt spinkle dimensjoner, mens grovere tåler bedre å stå for vær og vind uten behandling, dersom de ellers er av god kvalitet.

Gran har den fordelen at den ikke sprekker så lett som furu, og kan i mange tilfeller være best egnet som kledning. I tillegg vil ikke kvistene i gran «blø» igjennom malingen, slik tilfellet er med furu. Til gjengjeld er furu noe mer motstandsdyktig mot råte. Maling og annen overflatebehandling kan feste seg dårlig til veldig «fete» furubord på grunn av stort harpiksinnhold i veden.

Trykkimpregnerte materialer

Til mange arbeider, som for eksempel kledning, terrasser og annet som er utsatt for vær og vind, er det fornuftig å bruke impregnerte materialer i furu. Vær oppmerksom på at denne impregneringen ikke beskytter mot sopp, men mot råte. Gran er uegnet for trykkimpregnering.

De forurensende impregneringsmidlene arsen og krom (CCA) ble fjernet i 2002, og andre og mer miljøvennlige midler har erstattet disse – blant annet kobberholdige væsker. Dette er vanlig lagervare og tilsvarer klasse AB. Den mer motstandsdyktige klassen A (for permanent kontakt med jord eller vann) er fortsatt bestillingsvare. Se tipsramme på neste side.

Disse nye, mer miljøvennlige impregneringsmetodene kan være basert på et kobberbasert middel som presses inn i materialene under trykk. Deretter kokes de i olje i 6–8 timer under vakuum, noe som gir en tørr trelast som er oljet på alle sider – eller materialene kan overflatebehandles med olje. Litt av poenget med oljen er at den kan tilsettes pigmenter, slik at materialene farges. Det er fire valører (upigmentert, rød, gul og brun) og utseendet minner til forveksling om en oljebeis. Etter sigende skal dette tilsi at treet ikke behøver å behandles før etter 6–10 år. Da kan du bruke vanlig oljebeis, oljedekkbeis eller -maling.

De materialene som leveres med miljøvennlig impregnering, er vanlig bordkledning i flere dimensjoner, villmarkskledning, terrassebord og takbord (taktekking).

Moderne trykkimpregnerte materialer bør overflatebehandles, og det er ikke nødvendig å vente ett år eller mer, som man tidligere lærte. Når treverket har en fuktighetsgehalt på ca. 15 % eller mindre, kan det males eller beises. Også trykkimpregnerte materialer vil kunne sprekke om de utsettes for klimatiske påkjenninger. En tommelfingerregel er å behandle dem etter to–tre måneder.

Det benyttes salter i en del impregneringsvæsker, og dette kan gi rust på skruer, beslag, spiker og andre metalldeler som er i direkte kontakt med de impregnerte materialene. Det er derfor viktig å bruke utstyr som er varmeforsinket eller rustfritt.

Et alternativ til trykkimpregnert virke er å bruke kjerneved, dvs. kjernen av stokken. Her finnes den største konsentrasjonen av treets naturlige impregneringsvæske.

Sibirsk lerk (Larix Sibirica)

Som alternativ til trykkimpregnert virke kan du bruke sibirsk lerk, et nåletre med mye kjerneved og som er impregnert fra naturens side med høy fett- og harpiksandel. Disse egenskapene gjør materialet svært råtebestandig.

Lerk som selges i Norge importeres vanligvis fra det østre Sibir, og har blitt stadig mer vanlig som lagervare. Store deler av Venezia ble bygd på lerkepåler på 1200-tallet – som står fremdeles. Slusene i Göta Kanal som ble bygd på 1600-tallet, ble bygget av lerk, og de er fortsatt friske og fine.

Vær imidlertid på vakt mot lerk som har vokst i Baltikum eller andre mer vestlige områder i Europa (Larix Europe). Den er mer hurtigvokst og har ikke den samme impregneringen og holdbarheten som den østlige, sibirske lerken.

Sibirsk lerk kan brukes både inn- og utvendig. Lerk egner seg glimrende til terrassegulv, utvendig kledning, gulvbord, karmtre og annet som blir utsatt for klimatiske påkjenninger.

Plukke materialene selv?

Hvis du skal kjøpe trelast i løpende meter leveres den i alle slags lengder, varierende fra 1,80 og til langt over 5 meter, selv om mesteparten ligger mellom 3 og 5 meter. En slik bestilling kalles fallende lengder og er rimeligst. Du kan også bestille mer bestemte lengder, for eksempel kledningsbord på ca. 2,70 eller 5,40. Eller du kan få ekstra lange lengder konstruksjonsvirke med fingerskjøtt trelast. Da er det nesten ingen grenser for hvor lange materialene kan være. Lengder opp til 12–15 løpende m kan bestilles, og fingerskjøtingen er like solid som «hel ved».

Hvis du får lov til selv å plukke på trelastutsalget, skal du ikke rote i hyllene, og du skal ikke kappe før det du har tatt ut er målt opp av betjeningen. Beregn nøye på forhånd hva du trenger og i hvilke lengder. Hvis du må skjøte må du beregne godt mål, for det er ikke alltid at avkappet passer til den leng- den du skal skjøte inn.

Sikt langs materialene for å se at de er rette, og unngå bord som kuver sterkt (buer seg), er sprukket eller har rester av bark på kantene. Det ideelle er materialer som er kantskåret, men til gjengjeld krymper disse litt mer på den ene siden enn den andre, noe som fremgår av tegningen.

Hva brukes til hva?

  • Kledningsbord er gjerne fra 19 x 98 mm og opp til 22 x 198 mm, men her er avgrensingen varierende. Jo bredere bord du bruker, desto tykkere må de også være, ellers er de utsatt for sprekk. Kledningsbord som ikke er profilert har en lang rekke andre bruksområder også: Vindskier, dekkbord, omramminger, blomsterkasser osv.
  • Konstruksjonsvirke begynner gjerne på 36 x 98 mm, men da gjelder det småsaker som lekestue, putekasse o.l. En bod kan settes opp av 48 x 73 mm, men vi anbefaler 48 x 98 – om ikke annet så for å få godt spikerfeste uten sprekk. Vanlig konstruksjonsvirke fås også trykkimpregnert og i lerk, for bruk under åpen himmel.
  • Terrassebord leveres i 21 x 95, 21 x 120 og 28 x 120 mm, altså en høvlet utgave. Vi anbefaler å ikke gå under 28 mm tykkelse, fordi tykkere bord bærer bedre uten svikt og at de er mindre utsatt for å sprekke.
  • Sløyfer og lekter har dimensjoner fra 11 x 23 og opp til 36 x 48 mm, og brukes til opplekting av taktekking, utlekting av kledning o.l. Husk at jo grovere lekter, desto mer rett og solid blir det – i tillegg til bedre lufting. Skulle du trenge andre dimensjoner enn det som er standard, eller hvis du skal kle om et gammelt hus og trenger spesialpanel, kan dette lages på bestilling. Vær oppmerksom på at bestillingsvare kan være atskillig dyrere enn vanlig lagervare.

Se produkter på byggmakker.no