Tøft med tapeter

Har du tenkt på tapetsering som et plundrearbeid du ikke vil røre? Da er det på tide å tenke nytt.

De senere årene har det skjedd en nyvinning på tapetfronten. Det vil si, det har ikke skjedd på fronten, men på baksiden. Stikkordet er fiberbakside.

Dette er et materiale som har gjort tapetsering til en langt enklere jobb enn før. Rull lim på veggen, opp med tapetlengdene og stryk ut. Ingen bløting og bretting slik en alltid måtte før. Fiberbakside kan du få både på papir- og vinyltapeter. Det finnes også tapeter som er fiber tvers igjennom, fine og matte i overflaten.

Spennende saker skjer stadig på forsiden av tapetet også. Den som har betraktet tapeter som noe altfor småpent og småkjedelig, har overraskelser i vente i produsentenes tapetbøker. For her er det effekter å boltre seg i: Store mønstre som er flotte å kombinere med ensfargede eller småmønstrede design. Metalliske trykk som får veggene til å skimre og forandre seg med belysningen. Overflater med tredimensjonal struktur som skaper vegger med liv og dybde. Naturfibre som er vevet eller bakt sammen til spennende flater som frister til berøring.

Fibertapet

Fibertapeter er diffusjonsåpne, det vil si at de «puster», noe som kan være et pluss for inneklimaet. Fibrene er ikke vevd, men bakt sammen til et materiale som har høy rivestyrke og er tykt og stabilt å arbeide med. En stor fordel er at tapetlengdene holder seg formstabile under monteringen. Det betyr at en lett kan foreta justeringer under arbeidet. Et sjikt av cellulose- og polyesterfibre brukes også som bakside for tapeter med overflate av papir eller vinyl.

  • Den mest solgte tapettypen.
  • De finnes i de fleste prisklasser.
  • Fibertapeter er vaskbare, men fett bør tørkes vekk raskt.
  • Ved oppsetting påføres lim rett på veggen.

Papirtapet

Tapeter trykket tradisjonelt med limtrykk fra valser på papir, har en egen «ekthet». Papir lyder ømfintlig, men mange kvaliteter har svært god vaskbarhet. Papir er et miljøvennlig materiale som «puster», slipper luftfuktighet igjennom og kan bidra positivt til inneklimaet.

Tradisjonelle papirtapeter skal fuktes og må svelle før oppsetting. Da strekker de seg stramme, slette og fine når de tørker. Enkelte papirtapeter er forklistret, det vil si at de har klister ferdig påført fra produsenten som et sjikt på baksiden, omtrent som gammeldags frimerkelim. Papirtapeter finnes fra ganske tynne kvaliteter til tykke og stabile, noe som påvirker hvordan de er å jobbe med.

Tapeter med forside av papir og bakside av fiber har en matt og vakker overflate. De har en fin dybde i fargene og settes opp på den nye lettvintmåten.

  • Papirtapeter egner seg i alle tørre oppholdsrom.
  • De finnes i svært forskjellige prisklasser, fra tynne billigtapeter til tykke og eksklusive.
  • De fleste har god vaskbarhet, studer symbolet som angir egnet vedlikehold.
  • Baksiden avgjør om og hvordan lim skal påføres.

Vinyltapet

Noen vinyltapeter er tykke og kan ha en preget struktur i overflaten. De er svært robuste og kan brukes i alle tørre rom med sterk slitasje. De tåler rengjøring godt. Andre vinyltapeter er tynnere og smidigere. Enkelte har nå fått en matt og fin overflate som til forveksling ligner papir. Men vinylsjiktet gjør dem likevel slitesterke og lette å holde rene. De aller fleste vinyltapetene i dag kommer med fiberbakside. Det gjør det enkelt å tapetsere siden limet skal påføres rett på veggen.

Vinyltapet er ikke ensbetydende med baderomstapet. Til våte rom må vi velge tapeter som tilfredsstiller spesielle krav (se nedenfor).

  • De passer særlig godt i rom som er utsatt for røff bruk og slitasje.
  • De tåler rengjøring med såpe og vann, noen med klut eller svamp, på noen kan en til og med bruke skrubb.
  • Vinyltapeter ligger prismessig i et mellomsjikt, men billigvarianter forekommer.
  • Baksidematerialet avgjør hvordan tapetet settes opp.

Våtromstapet

Tapeter for våtrom er en tykkere type vinyltapeter. De tåler vannsprut, har høy slitestyrke og svært god vaskbarhet.

Våtromstapeter finnes i flere tykkelser og bredder. Disse egner seg til litt forskjellig bruk: De tynne og smale kvalitetene brukes i badets tørre soner, ikke i selve sprutsonen i dusjen. Med bredere og tykkere tapeter får vi færre skjøter som kan «sveises» tette. Da kan våtromstapet brukes selv i dusjnisjen.

Alle våtromstapeter har fiberbakside. De skal limes rett på veggen. Kvaliteter som skal «kaldsveises» kan en sette opp selv. Skjøtene forsegles med en kjemisk prosess som gjør at vinylen smelter sammen. De tykkeste og bredeste tapetene skal «trådsveises» og må settes opp av fagfolk. Når skjøtene sveises, fungerer selve våtromstapetet som en membran som hindrer fuktighet i å trenge inn i veggen. Det vil si at vi slipper å påføre veggen flytende membran, slik vi må før fliser settes opp.

  • Våtromstapeter egner seg for alle våterom.
  • De kan rengjøres med vanlige vaskemidler, men unngå å bruke skurepreparater.
  • Våtromstapeter finnes i flere prisklasser, de tynne og smale er rimeligst, de brede og tykke dyrere.
  • Limet påføres veggen, og skjøtene sveises.

Tapet med tekstur av fibermaterialer

Betegnelsen fibertapet kan fort misforstås. Forskjellige fibertyper og vevinger brukes også for å skape en særpreget og spennende overflate. Materialene kan være naturfibre av planter som jute og sisal, halm og strå, bananfibre eller rottrevler av eksotiske vekster. Noen er vevet i en fin eller grov struktur. Andre kan ligge under et dekkpapir og skape levende tekstur i flaten. Noen har vakker, silkeaktig glans. Andre gir en matt og røff overflate med knuter i.

Det er viktig å skille mellom de to typene fibertapet. Det er baksiden som avgjør hvordan tapetet skal behandles ved oppsettingen.

  • Tapeter med fiberstruktur i overflaten egner seg i alle tørre rom. Har de ekstra grov struktur, kan de imidlertid samle noe mer støv enn glatte tapeter (viktig moment for allergikere).
  • Fiberoverflatene bør holdes rene med støvsuger.
  • Tapetene hører hjemme i den øvre prisklasse.

Tekstiltapet

Dagens tekstiltapeter er ikke vevd, men har langsgående tråder laminert fast til baksiden som skal monteres på veggen.

Tekstiltapeter finnes i et stort spekter av ensfargede nyanser, men kan også ha trykk i form av striper og medaljongmotiver. Overflaten på tekstiltapeter kan være impregnert, slik at de blir vaskbare. Dermed kan de egne seg også i rom hvor de utsettes for smuss og fett. Skulle en skade oppstå, er det mulig å skjære løs en stripe fra tak til gulv der skaden sitter og felle inn en ny. Derfor er det lurt å ha en liten reserve med samme produksjonsnummer. I dag finnes det også tekstiltapeter med fiberbakside.  

  • De egner seg særlig godt i stuemiljøer, men også i entré og de voksnes soverom.
  • Alle tekstiltapeter kan støvsuges. De fleste kan vaskes i trådretningen med fuktig klut/svamp og nylonvask.
  • Tekstiltapeter hører hjemme i den øvre prisklasse og er som regel ikke lagervare.

Malbar tapet

Betegnelsen brukes gjerne om veggkledning på rull som er beregnet som underlag for maling. Tidligere var vev av glassfiber mye brukt. Den virker som armering på en dårlig overflate. Ny glassfibervev støver og stikker ikke slik den gamle gjorde.

Monteringen er som ved fibertapet, limet skal strykes på veggen.

Miljøtapet betegner en overmalbar tapet som er produsert uten løsemidler. De kan ha en overflatestruktur som minner om alt fra glassfiberstrie til forskjellig murpuss og kalles også strukturtapet. Det finnes også overmalbar duk som ikke er vevet, og som gir en glatt overflate.

De senere årene har det skjedd en nyvinning på tapetfronten. Det vil si, det har ikke skjedd på fronten, men på baksiden. Stikkordet er fiberbakside.

Dette er et materiale som har gjort tapetsering til en langt enklere jobb enn før. Rull lim på veggen, opp med tapetlengdene og stryk ut. Ingen bløting og bretting slik en alltid måtte før. Fiberbakside kan du få både på papir- og vinyltapeter. Det finnes også tapeter som er fiber tvers igjennom, fine og matte i overflaten.

Spennende saker skjer stadig på forsiden av tapetet også. Den som har betraktet tapeter som noe altfor småpent og småkjedelig, har overraskelser i vente i produsentenes tapetbøker. For her er det effekter å boltre seg i: Store mønstre som er flotte å kombinere med ensfargede eller småmønstrede design. Metalliske trykk som får veggene til å skimre og forandre seg med belysningen. Overflater med tredimensjonal struktur som skaper vegger med liv og dybde. Naturfibre som er vevet eller bakt sammen til spennende flater som frister til berøring.

Fibertapet

Fibertapeter er diffusjonsåpne, det vil si at de «puster», noe som kan være et pluss for inneklimaet. Fibrene er ikke vevd, men bakt sammen til et materiale som har høy rivestyrke og er tykt og stabilt å arbeide med. En stor fordel er at tapetlengdene holder seg formstabile under monteringen. Det betyr at en lett kan foreta justeringer under arbeidet. Et sjikt av cellulose- og polyesterfibre brukes også som bakside for tapeter med overflate av papir eller vinyl.

  • Den mest solgte tapettypen.
  • De finnes i de fleste prisklasser.
  • Fibertapeter er vaskbare, men fett bør tørkes vekk raskt.
  • Ved oppsetting påføres lim rett på veggen.

Papirtapet

Tapeter trykket tradisjonelt med limtrykk fra valser på papir, har en egen «ekthet». Papir lyder ømfintlig, men mange kvaliteter har svært god vaskbarhet. Papir er et miljøvennlig materiale som «puster», slipper luftfuktighet igjennom og kan bidra positivt til inneklimaet.

Tradisjonelle papirtapeter skal fuktes og må svelle før oppsetting. Da strekker de seg stramme, slette og fine når de tørker. Enkelte papirtapeter er forklistret, det vil si at de har klister ferdig påført fra produsenten som et sjikt på baksiden, omtrent som gammeldags frimerkelim. Papirtapeter finnes fra ganske tynne kvaliteter til tykke og stabile, noe som påvirker hvordan de er å jobbe med.

Tapeter med forside av papir og bakside av fiber har en matt og vakker overflate. De har en fin dybde i fargene og settes opp på den nye lettvintmåten.

  • Papirtapeter egner seg i alle tørre oppholdsrom.
  • De finnes i svært forskjellige prisklasser, fra tynne billigtapeter til tykke og eksklusive.
  • De fleste har god vaskbarhet, studer symbolet som angir egnet vedlikehold.
  • Baksiden avgjør om og hvordan lim skal påføres.

Vinyltapet

Noen vinyltapeter er tykke og kan ha en preget struktur i overflaten. De er svært robuste og kan brukes i alle tørre rom med sterk slitasje. De tåler rengjøring godt. Andre vinyltapeter er tynnere og smidigere. Enkelte har nå fått en matt og fin overflate som til forveksling ligner papir. Men vinylsjiktet gjør dem likevel slitesterke og lette å holde rene. De aller fleste vinyltapetene i dag kommer med fiberbakside. Det gjør det enkelt å tapetsere siden limet skal påføres rett på veggen.

Vinyltapet er ikke ensbetydende med baderomstapet. Til våte rom må vi velge tapeter som tilfredsstiller spesielle krav (se nedenfor).

  • De passer særlig godt i rom som er utsatt for røff bruk og slitasje.
  • De tåler rengjøring med såpe og vann, noen med klut eller svamp, på noen kan en til og med bruke skrubb.
  • Vinyltapeter ligger prismessig i et mellomsjikt, men billigvarianter forekommer.
  • Baksidematerialet avgjør hvordan tapetet settes opp.

Våtromstapet

Tapeter for våtrom er en tykkere type vinyltapeter. De tåler vannsprut, har høy slitestyrke og svært god vaskbarhet.

Våtromstapeter finnes i flere tykkelser og bredder. Disse egner seg til litt forskjellig bruk: De tynne og smale kvalitetene brukes i badets tørre soner, ikke i selve sprutsonen i dusjen. Med bredere og tykkere tapeter får vi færre skjøter som kan «sveises» tette. Da kan våtromstapet brukes selv i dusjnisjen.

Alle våtromstapeter har fiberbakside. De skal limes rett på veggen. Kvaliteter som skal «kaldsveises» kan en sette opp selv. Skjøtene forsegles med en kjemisk prosess som gjør at vinylen smelter sammen. De tykkeste og bredeste tapetene skal «trådsveises» og må settes opp av fagfolk. Når skjøtene sveises, fungerer selve våtromstapetet som en membran som hindrer fuktighet i å trenge inn i veggen. Det vil si at vi slipper å påføre veggen flytende membran, slik vi må før fliser settes opp.

  • Våtromstapeter egner seg for alle våterom.
  • De kan rengjøres med vanlige vaskemidler, men unngå å bruke skurepreparater.
  • Våtromstapeter finnes i flere prisklasser, de tynne og smale er rimeligst, de brede og tykke dyrere.
  • Limet påføres veggen, og skjøtene sveises.

Tapet med tekstur av fibermaterialer

Betegnelsen fibertapet kan fort misforstås. Forskjellige fibertyper og vevinger brukes også for å skape en særpreget og spennende overflate. Materialene kan være naturfibre av planter som jute og sisal, halm og strå, bananfibre eller rottrevler av eksotiske vekster. Noen er vevet i en fin eller grov struktur. Andre kan ligge under et dekkpapir og skape levende tekstur i flaten. Noen har vakker, silkeaktig glans. Andre gir en matt og røff overflate med knuter i.

Det er viktig å skille mellom de to typene fibertapet. Det er baksiden som avgjør hvordan tapetet skal behandles ved oppsettingen.

  • Tapeter med fiberstruktur i overflaten egner seg i alle tørre rom. Har de ekstra grov struktur, kan de imidlertid samle noe mer støv enn glatte tapeter (viktig moment for allergikere).
  • Fiberoverflatene bør holdes rene med støvsuger.
  • Tapetene hører hjemme i den øvre prisklasse.

Tekstiltapet

Dagens tekstiltapeter er ikke vevd, men har langsgående tråder laminert fast til baksiden som skal monteres på veggen.

Tekstiltapeter finnes i et stort spekter av ensfargede nyanser, men kan også ha trykk i form av striper og medaljongmotiver. Overflaten på tekstiltapeter kan være impregnert, slik at de blir vaskbare. Dermed kan de egne seg også i rom hvor de utsettes for smuss og fett. Skulle en skade oppstå, er det mulig å skjære løs en stripe fra tak til gulv der skaden sitter og felle inn en ny. Derfor er det lurt å ha en liten reserve med samme produksjonsnummer. I dag finnes det også tekstiltapeter med fiberbakside.  

  • De egner seg særlig godt i stuemiljøer, men også i entré og de voksnes soverom.
  • Alle tekstiltapeter kan støvsuges. De fleste kan vaskes i trådretningen med fuktig klut/svamp og nylonvask.
  • Tekstiltapeter hører hjemme i den øvre prisklasse og er som regel ikke lagervare.

Malbar tapet

Betegnelsen brukes gjerne om veggkledning på rull som er beregnet som underlag for maling. Tidligere var vev av glassfiber mye brukt. Den virker som armering på en dårlig overflate. Ny glassfibervev støver og stikker ikke slik den gamle gjorde.

Monteringen er som ved fibertapet, limet skal strykes på veggen.

Miljøtapet betegner en overmalbar tapet som er produsert uten løsemidler. De kan ha en overflatestruktur som minner om alt fra glassfiberstrie til forskjellig murpuss og kalles også strukturtapet. Det finnes også overmalbar duk som ikke er vevet, og som gir en glatt overflate.