Trapper utendørs

En terrasse er ikke ferdig før den har fått en god trapp. Eller er det kanskje på tide å skifte ut den gamle trappen? Her skal vi omtale tre av de vanligste trappekonstruksjonene – opplektet, oppsalt og stablet. Her gir vi også råd om hvordan et trapperekkverk kan settes opp, og om trapper i terrenget.

Opplektet trapp

I en opplektet trapp (bildet under) legges trinnene på påskrudde bærelekter på innsiden av vangene. En slik trapp er svært enkel å bygge, men den blir ikke bredere enn trinnene kan bære – ved 48 mm tykke trinn: inntil en meter.

Bærelektene må være minst 36 x 48 mm, og de må skrus fast til vangene med 75 mm terrasseskruer. Husk å forbore. Lektene skråskjæres i forkant, slik at de ikke blir så markert, og lengden på dem skal være som hele trinndybden minus ca. 10 mm i forkant. Det lønner seg å lage en mal for å få riktig vinkel på begge vange-endene. Enden mot bakken kan eventuelt graves litt ned. Unngå innfellinger i vangene. Trinnene festes med to 75 mm terrasseskruer i hver lekt. Husk å forbore. Eventuelt kan trinnene spikres fra vangesiden, skrått inn i endeveden.

Trapp med oppsalte trinn

Fordelen med oppsalte trinn (hovedbildet) er at du kan lage trappen så bred du ønsker ved å bruke flere enn to vanger og få flere understøttelser av trinnene. Gulvbordene blir også liggende luftig og beskyttet mot stående vann inn mot endeveden.

Vangene kan kjøpes ferdig i trelasthandelen, eller du kan lage dem selv, slik: Klosser av rettvinklede trekanter spikres fast til vangene med en 3,4 x 100 mm spiker i overkant og en i underkant, i forborede hull. Klossene bestemmer størrelsen på opptrinn og inntrinn, ved at de to korteste sidene utgjør henholdsvis opptrinnet og inntrinnet. Husk å forbore, slik at det ikke sprekker. Trinnene festes til trekantene med to 75 mm terrasseskruer i hver vange.

Stabletrapp

En tredje metode – som kun gjelder for trapper med to–tre trinn – er å stable korte plankestumper på høykant oppå hverandre. Da gir trinnhøyden seg selv – nemlig bredden på plankene. Lasker av brede bord eller hullplater på innsiden av vangene binder plankene sammen. Dette er en enkel og bra løsning for alle lave trapper. En god vangedimensjon er 48 x 123 mm eller 48 x 148 mm – bredden blir også trinnhøyden! For at førstetrinnet skal bli like høyt som de andre, er nederste vangeplanke en trinntykkelse smalere.

Trappen bør være løs

En utetrapp må ha mulighet til å bevege seg litt i forhold til telehiv, hvis den ikke er frostfritt fundamentert i begge ender. Trappevangene kan for eksempel festes til forkantbjelken på terrassen med kroker, vinkeljern e.l. På bakken kan trappen hvile på et par heller eller på et fundament av betong, eventuelt på en kraftig planke festet til begge vangene, gjerne med et underlag av trykkfast isolasjon. Særlig hvis det er fare for bevegelser i grunnen, er det siste alternativet en god løsning.

Valg av dimensjoner

Til vanger som spenner fritt, kan du bruke dimensjonene 48 x 148–198 mm, aldri tynnere, heller tykkere materialer.

Dimensjonen på gangtrinnene er avhengig av avstanden mellom vangene (vanligvis trappebredden) og den trinndybden (inntrinnet) du har valgt. 80 cm spennvidde krever minst en bordtykkelse på 36 mm, til 90–100 cm trappebredde må du bruke en tykkelse på 48 mm. Trinndybden skal stå i et visst forhold til høyden på opptrinnet (se trappeformelen).

Høydeforskjellen mellom terrassen og bakkenivå vil selvfølgelig være med på å bestemme trinnhøyden. Med lav trinnhøyde vil du kanskje trenge flere trinn, og der terrenget faller og plassen er liten, vil man kanskje velge et høyere opptrinn, men aldri mer enn 20 cm.

Bearbeid ikke materialene mer enn høyst nødvendig. Sagsnitt, og steder der treverket må hakkes ut, for eksempel for å følge terrenget, må behandles ekstra godt med impregneringsvæske. Det samme gjelder endeved, særlig der trappen har kontakt med bakken.

Repos

En trapp, uansett type, bør ikke være for lang. Skal en større trapp bli god å gå i, må den brytes opp av svinger eller helst reposer (avsatser), slik at du kan «hvile» litt på veien. Om ikke rent fysisk, så psykisk, fordi trappen da ikke virker så uendelig tung.

Repos i en terrengtrapp legges der terrenget innbyr til det, på en naturlig avslakning eller sving. En slik trapp bør derfor planlegges og tegnes etter terrengforholdene. Du kan gjerne legge ut lekter i terrenget, slik at du får en visuell anelse av hvordan trappen vil bli.

En inngangstrapp bør ha så få trinn som mulig, og det må alltid være en avsats, veranda eller repos utenfor døren. Dette reposet må være et par meter bredt, og minst 1 meter dypt, slik at døren kan slå ut med god klaring uten å treffe rekkverket. Husk at det også skal være plass til deg når døren åpnes. Bygg reposet på omtrent samme nivå som gulvet inne, så slipper du enda et ekstra trinn for å komme inn, men tenk på at du skal kunne åpne døren selv om det har kommet snø.

Som regel er det lurt å la hjørnestolpene på inngangsreposet stikke ned til fundamentet hvor de boltes til stolpesko.

Rekkverk

Dersom veranda, trapp og repos er mer enn 50 cm over bakken, skal det være rekkverk. Rekkverket bør være 90 cm høyt, for trapp målt fra forkanten av trinnet. Bruk alltid gjennomgående låseskruer når rekkverksstolpene skal festes til vangene, til nød franske treskruer. Trekk til skruene når treverket har tørket og krympet, så unngår du slark. Kledningsbordene bør også skrus. Du kan bruke 75 mm terrassebordskruer som du setter inn med batteridrill. Ved å unngå spikring, unngår du også at rekkverkssammenføyningene blir slarkete pga. bankingen.

Trapper og gangveier i terrenget

Det er lettere å gå i en god trapp eller gangvei enn å ta tunge skritt i kupert terreng. I utgangspunktet behøver det ikke være så stor forskjell på hvordan du lager trapp til inngangen eller terrassen og trapp mellom to nivåer på tomten. En trapp som spenner fritt mellom nedre og øvre nivå, snekres i prinsippet som trappen til terrassen, dvs. enten med oppsalte trinn på trekanter, eller med trinn på fastskrudde lekter på vangene (se Oppbygd terrasse og Rekkverk rundt terrassen). Men er trappen lang, kan den lett få gangsvikt, derfor bør den understøttes omtrent midtveis, f.eks. ved at rekkverksstolpene føres ned til bakken som avstivere eller ved at rekkverket lages stabiliserende. Stabiliseringen må skje på begge sider av trappen – blir bare en av sidene stivet av, vil trappen bli skjev med tiden.

Dersom trappens nedre del graves litt ned eller festes til fundament, kan øverste del ligge løs.

Men også der trappen ligger i terrenget og understøttes hele veien, må den utføres av grove dimensjoner, bl.a. fordi en tung trapp ligger stødigere enn en lett. Dessuten må du sørge for at den ligger stabilt og uten å bevege seg ved eventuelt telehiv. Til en sammensnekret trapp som i sin helhet ligger i terrenget, anbefaler vi at du graver opp en seng, minst 20 cm dyp, som fylles med grus eller grov sand.

Får du tak i gamle telefon- eller lysstolper eller gamle jernbanesviller, har du førsteklasses materialer for en god trapp i svakt skrånende terreng. Stolpene eller svillene er vanligvis kreosotimpregnert, og varer i mange tiår etter at du har lagt dem ned. All endeved bør likevel settes godt inn med impregneringsvæske, også trykkimpregnert virke.

En trinnhøyde på 10–12 cm er passe, og trinndybde kan være ca. 40–45 cm. Det passer med skrittlengden. Eller du bruker dobbel dybde på 75–90 cm.

Grav ut en «seng» i bakken og fyll med litt grus eller pukk. Legg trinn for trinn på plass, bor to passende hull ovenfra og tvers igjennom, og bank ned to 50 cm lange armeringsjern. Eventuelt kan du bore bare fra undersiden, banke ned jernene først, og så træ stokken nedpå. Baksiden (innsiden) av stokketrinnet fylles med mer grus eller pukk, og så legger du f.eks. heller.

 

Se produkter på byggmakker.no

Opplektet trapp

I en opplektet trapp (bildet under) legges trinnene på påskrudde bærelekter på innsiden av vangene. En slik trapp er svært enkel å bygge, men den blir ikke bredere enn trinnene kan bære – ved 48 mm tykke trinn: inntil en meter.

Bærelektene må være minst 36 x 48 mm, og de må skrus fast til vangene med 75 mm terrasseskruer. Husk å forbore. Lektene skråskjæres i forkant, slik at de ikke blir så markert, og lengden på dem skal være som hele trinndybden minus ca. 10 mm i forkant. Det lønner seg å lage en mal for å få riktig vinkel på begge vange-endene. Enden mot bakken kan eventuelt graves litt ned. Unngå innfellinger i vangene. Trinnene festes med to 75 mm terrasseskruer i hver lekt. Husk å forbore. Eventuelt kan trinnene spikres fra vangesiden, skrått inn i endeveden.

Trapp med oppsalte trinn

Fordelen med oppsalte trinn (hovedbildet) er at du kan lage trappen så bred du ønsker ved å bruke flere enn to vanger og få flere understøttelser av trinnene. Gulvbordene blir også liggende luftig og beskyttet mot stående vann inn mot endeveden.

Vangene kan kjøpes ferdig i trelasthandelen, eller du kan lage dem selv, slik: Klosser av rettvinklede trekanter spikres fast til vangene med en 3,4 x 100 mm spiker i overkant og en i underkant, i forborede hull. Klossene bestemmer størrelsen på opptrinn og inntrinn, ved at de to korteste sidene utgjør henholdsvis opptrinnet og inntrinnet. Husk å forbore, slik at det ikke sprekker. Trinnene festes til trekantene med to 75 mm terrasseskruer i hver vange.

Stabletrapp

En tredje metode – som kun gjelder for trapper med to–tre trinn – er å stable korte plankestumper på høykant oppå hverandre. Da gir trinnhøyden seg selv – nemlig bredden på plankene. Lasker av brede bord eller hullplater på innsiden av vangene binder plankene sammen. Dette er en enkel og bra løsning for alle lave trapper. En god vangedimensjon er 48 x 123 mm eller 48 x 148 mm – bredden blir også trinnhøyden! For at førstetrinnet skal bli like høyt som de andre, er nederste vangeplanke en trinntykkelse smalere.

Trappen bør være løs

En utetrapp må ha mulighet til å bevege seg litt i forhold til telehiv, hvis den ikke er frostfritt fundamentert i begge ender. Trappevangene kan for eksempel festes til forkantbjelken på terrassen med kroker, vinkeljern e.l. På bakken kan trappen hvile på et par heller eller på et fundament av betong, eventuelt på en kraftig planke festet til begge vangene, gjerne med et underlag av trykkfast isolasjon. Særlig hvis det er fare for bevegelser i grunnen, er det siste alternativet en god løsning.

Valg av dimensjoner

Til vanger som spenner fritt, kan du bruke dimensjonene 48 x 148–198 mm, aldri tynnere, heller tykkere materialer.

Dimensjonen på gangtrinnene er avhengig av avstanden mellom vangene (vanligvis trappebredden) og den trinndybden (inntrinnet) du har valgt. 80 cm spennvidde krever minst en bordtykkelse på 36 mm, til 90–100 cm trappebredde må du bruke en tykkelse på 48 mm. Trinndybden skal stå i et visst forhold til høyden på opptrinnet (se trappeformelen).

Høydeforskjellen mellom terrassen og bakkenivå vil selvfølgelig være med på å bestemme trinnhøyden. Med lav trinnhøyde vil du kanskje trenge flere trinn, og der terrenget faller og plassen er liten, vil man kanskje velge et høyere opptrinn, men aldri mer enn 20 cm.

Bearbeid ikke materialene mer enn høyst nødvendig. Sagsnitt, og steder der treverket må hakkes ut, for eksempel for å følge terrenget, må behandles ekstra godt med impregneringsvæske. Det samme gjelder endeved, særlig der trappen har kontakt med bakken.

Repos

En trapp, uansett type, bør ikke være for lang. Skal en større trapp bli god å gå i, må den brytes opp av svinger eller helst reposer (avsatser), slik at du kan «hvile» litt på veien. Om ikke rent fysisk, så psykisk, fordi trappen da ikke virker så uendelig tung.

Repos i en terrengtrapp legges der terrenget innbyr til det, på en naturlig avslakning eller sving. En slik trapp bør derfor planlegges og tegnes etter terrengforholdene. Du kan gjerne legge ut lekter i terrenget, slik at du får en visuell anelse av hvordan trappen vil bli.

En inngangstrapp bør ha så få trinn som mulig, og det må alltid være en avsats, veranda eller repos utenfor døren. Dette reposet må være et par meter bredt, og minst 1 meter dypt, slik at døren kan slå ut med god klaring uten å treffe rekkverket. Husk at det også skal være plass til deg når døren åpnes. Bygg reposet på omtrent samme nivå som gulvet inne, så slipper du enda et ekstra trinn for å komme inn, men tenk på at du skal kunne åpne døren selv om det har kommet snø.

Som regel er det lurt å la hjørnestolpene på inngangsreposet stikke ned til fundamentet hvor de boltes til stolpesko.

Rekkverk

Dersom veranda, trapp og repos er mer enn 50 cm over bakken, skal det være rekkverk. Rekkverket bør være 90 cm høyt, for trapp målt fra forkanten av trinnet. Bruk alltid gjennomgående låseskruer når rekkverksstolpene skal festes til vangene, til nød franske treskruer. Trekk til skruene når treverket har tørket og krympet, så unngår du slark. Kledningsbordene bør også skrus. Du kan bruke 75 mm terrassebordskruer som du setter inn med batteridrill. Ved å unngå spikring, unngår du også at rekkverkssammenføyningene blir slarkete pga. bankingen.

Trapper og gangveier i terrenget

Det er lettere å gå i en god trapp eller gangvei enn å ta tunge skritt i kupert terreng. I utgangspunktet behøver det ikke være så stor forskjell på hvordan du lager trapp til inngangen eller terrassen og trapp mellom to nivåer på tomten. En trapp som spenner fritt mellom nedre og øvre nivå, snekres i prinsippet som trappen til terrassen, dvs. enten med oppsalte trinn på trekanter, eller med trinn på fastskrudde lekter på vangene (se Oppbygd terrasse og Rekkverk rundt terrassen). Men er trappen lang, kan den lett få gangsvikt, derfor bør den understøttes omtrent midtveis, f.eks. ved at rekkverksstolpene føres ned til bakken som avstivere eller ved at rekkverket lages stabiliserende. Stabiliseringen må skje på begge sider av trappen – blir bare en av sidene stivet av, vil trappen bli skjev med tiden.

Dersom trappens nedre del graves litt ned eller festes til fundament, kan øverste del ligge løs.

Men også der trappen ligger i terrenget og understøttes hele veien, må den utføres av grove dimensjoner, bl.a. fordi en tung trapp ligger stødigere enn en lett. Dessuten må du sørge for at den ligger stabilt og uten å bevege seg ved eventuelt telehiv. Til en sammensnekret trapp som i sin helhet ligger i terrenget, anbefaler vi at du graver opp en seng, minst 20 cm dyp, som fylles med grus eller grov sand.

Får du tak i gamle telefon- eller lysstolper eller gamle jernbanesviller, har du førsteklasses materialer for en god trapp i svakt skrånende terreng. Stolpene eller svillene er vanligvis kreosotimpregnert, og varer i mange tiår etter at du har lagt dem ned. All endeved bør likevel settes godt inn med impregneringsvæske, også trykkimpregnert virke.

En trinnhøyde på 10–12 cm er passe, og trinndybde kan være ca. 40–45 cm. Det passer med skrittlengden. Eller du bruker dobbel dybde på 75–90 cm.

Grav ut en «seng» i bakken og fyll med litt grus eller pukk. Legg trinn for trinn på plass, bor to passende hull ovenfra og tvers igjennom, og bank ned to 50 cm lange armeringsjern. Eventuelt kan du bore bare fra undersiden, banke ned jernene først, og så træ stokken nedpå. Baksiden (innsiden) av stokketrinnet fylles med mer grus eller pukk, og så legger du f.eks. heller.

 

Se produkter på byggmakker.no