Gjerde og levegg

Når du skal sette opp et gjerde rundt tomta, er det viktig å ta hensyn til omgivelsene, men også husets stil. Skal gjerdet skille to eiendommer, er det viktig at du også blir enig med naboen om hvordan det skal se ut, hvem som skal bære kostnadene og hvem som skal vedlikeholde gjerdet.

Fundamenteringen

Gjerdestolpene kan være av T-jern eller av trykkimpregnert tre, klasse A. Minst en tredel av totallengden bør ned i bakken – jo dypere desto bedre. Hos Byggmakker kan du kjøpe runde, ferdig spissede stolper. Disse kan slås ned med slegge, mens firkantede trestolper helst bør graves ned – spisser du stolpen, reduserer du virkningen av trykkimpregneringen.

I bunnen av hullene setter du stolpene på en flat stein eller helle og fyller opp med stein og grus. Spikrer du fast et tversgående jordanker, sikrer du god stabilitet. På toppen av hullet, over steinene, er det lurt å fylle på med betong.

Du kan også grave hull og støpe stolpefundamenter av betong – godt egnet til høyere gjerder eller der avstanden til fjell er kort. Bruk gjerne forskaling av papprør som plasseres på en liten bunnplate av betong. La et kraftig armeringsjern gå gjennom hele røret og ned i bunnplaten, og støp fast 2 stk. stolpefester av platejern (for eksempel 6 x 40 mm) i toppen av røret.

Stolpefestene støttes med trebiter mens betongen størkner, slik at de blir stående i lodd. Stolpefestene må gå godt opp på stolpen og festes med minst to skruer for hvert stolpefeste.

Fundament- eller jordspyd er en enkel måte å fundamentere på. De er laget av varmforsinket stål og passer til ulike trestolpedimensjoner mellom 50 og 103 mm. Du banker stålet ned med slegge og et trestykke som slagunderlag, og plasserer trestolpen oppi til slutt. Kontroller med vater underveis for at spydet blir stående i lodd.

En variant er å bore ned oppstikkende flattjern i fjellet eller støpe dem fast i jordhullene. Ulempen er at de blir et «hengsel» i bakkehøyde. Det må derfor brukes to jern pr. stolpe, de må være kraftige og lange og festes med to skruer på hvert sted. I jordhull kan du med fordel også stikke ned et armeringsjern gjennom betongen og videre ned i bakken.

Stolper og spikerslag

Før du begynner å grave eller slå ned stolper, må du finne retningen ved å strekke en stram snor mellom første og siste stolpe. Stolpeavstanden kan være 1,5–2 m, avhengig av høyde og materialdimensjon. Gjerdestolper kjøpes ferdig som rundstaur eller trykkimpregnert firkant (impregneringsklasse A). Til gjerder opptil 80 cm høyde er det vanligvis tilstrekkelig med stolpedimensjon 48 x 98 eller 73 x 73 mm. Til høyere gjerder og levegger bør du benytte 98 x 98 mm.

Gjerder med stående kledning må ha horisontale spikerslag. Spikerslagene (gjerderekkene) må være minst 36 x 73 mm for at gjerdet skal bli stivt og støtt, for lengre spenn og høye gjerder (levegger) 36 x 98 mm. Normalt er det tilstrekkelig med to rekker. Det er aldri lurt at nederste spikerslag kommer for lavt, det bør være minst 10 cm over bakken, slik at det blir liggende tørt. Er gjerdet høyt, kan tyngden av kledningen gjøre at spikerslagene bøyes ned på midten. Da kan du eventuelt sette inn et ekstra spikerslag på midten, eller feste en skråstiver eller krysslagte bord fra stolpe til stolpe for å føre noe av tyngden over til stolpene.

Til gjerderekker er det tilstrekkelig med trykkimpregnering klasse AB. Spikerslagene kan festes utenpå stolpene, eventuelt stikkspikres mellom stolpene. Alternativt kan du feste dem ved hjelp av vinkelbeslag eller klosser. Spikerslagene kan eventuelt felles inn i stolpene, noe som blir både solid og smekkert. Illustrasjonen under viser noen varianter.

Gjerdetyper

Et gjerde kan være bare en markering av tomtegrensen, det kan konstrueres for å holde hunden inne eller uvedkommende ute, skjerme mot støy eller vind, skape hyggelige uterom eller rett og slett være et dekorativt element på tomten. Om gjerdet skal ha stående eller liggende kledning er en smaksak, og avhenger også av hustypen, om terrenget er flatt eller fallende, og så videre. Vi skiller gjerne mellom lave gjerder og levegger, som igjen kan inndeles i skjermer mot støy, vind eller innsyn.

Lave gjerder

Når du skal sette opp et gjerde rundt tomta, er det viktig å ta hensyn omgivelsene, men også husets stil. Skal gjerdet skille to eiendommer, er det viktig at du blir enig med naboen om hvordan gjerdet skal utformes, hvem som skal bære kostnadene og hvem som skal vedlikeholde gjerdet.

Stående eller liggende bord?

Et liggende gjerde er enkelt å bygge. Du trenger ingen horisontale spikerslag. Det kan bygges halvåpent eller tett, med kledningen på en eller begge sider av stolpene. Med et liggende gjerde med bare ett bord – mer eller mindre kraftig – får du et enkelt markeringsgjerde, og med to eller flere bord et høyere gjerde med mer stengselsvirkning. Bordene kan ligge etter hverandre i rett linje, eller de kan legges litt hellende over to eller tre stolper. I skrånende terreng kan bordene enten følge terrengfallet, eller bygges med horisontale, avtrappede bord.

Gjerder med stående bord – stakittgjerdet - er kanskje den vanligste gjerdetypen i dag. Bruk to spikerslag, som trekkes litt opp fra bunnen og ned fra toppen av gjerdet. Det er viktig at gjerdebordene blir fullstendig rettlinjet, og en helt stram snor er et enkelt, men førsteklasses hjelpemiddel. Du kan alterna- tivt feste et midlertidig bord mellom stolpene i underkant av gjerdet, som kledningen settes ned på. Det lønner seg å kappe alle bordene på forhånd. Bordene festes med skruer – ikke spiker. Slik har du god kontroll!

Dimensjonen på kledningsbordene (stakittene) bør ikke være for kraftig, lekter på 21 x 48 eller 36 x 48 mm gir et lett, litt nostalgisk preg, mens dimensjonen 21 x 73 mm kanskje er mest brukt, med 21 x 98 mm som øvre grense. Når du skrur fast bordene, lønner det seg å bruke et passende bord eller lekt som avstandsmal mellom dem.

Avslutningen på toppen kan utformes på forskjellige måter. Vanligst er bord skåret i spiss. Du kan eventuelt bygge det med rett topp, buet mellom stolpene, vekselvis lange og korte bord, utskjæringer eller med liggende dekkbord på toppen.

Høye gjerder

Et høyt gjerde kaller vi en levegg – egentlig en vegg som skal skjerme mot vind. Et høyt gjerde kan også skjerme mot innsyn eller støy. Prøv å tilpasse leveggen til huset. Har huset stående kledning, blir det vanligvis mer harmonisk om leveggen også har det, og tilsvarende med liggende kledning. Husets byggestil har også betydning: Et funkishus kan godt ha et enkelt, spinkelt gjerde, mens et hus med frodige detaljer godt kan ha et romantisk, utskåret gjerde.

For å unngå å gi leveggen en utpreget for- og bakside, kan du legge kledningen dobbelt, eller fordele den mellom de to sidene.

Skjerming mot vind

I vårt klima er det viktig at terrassen skjermes mot vind. En riktig plassert levegg kan gjøre underverker på en forblåst tomt. Vær spesielt oppmerksom på at smale åpninger mellom bygg på tomta kan forsterker vinden. Slike åpninger bør tettes med en levegg.

Om vinteren kan snø være et problem, særlig hvis det fonner seg i innkjørselen eller foran inngangsdøra. En riktig plas- sert levegg kan gjøre snømåkingen enklere. Vi snakker gjerne om fremherskende vindretning, og ofte vil vinden få ekstra fart rundt ett spesielt hushjørne og legge fra seg snøen der vi helst ikke vil ha den, for eksempel i innkjørselen. Her kan det være lurt å plassere en levegg. Vær obs på at snøen vil samle seg på lesiden, inn mot skjermen, så sørg for at leveggen plasseres et stykke unna innkjørselen.

Skal leveggen skjerme mot vind, bør den ikke bygges helt tett. Grunnen er at det på lesiden av en tett vegg vil oppstå turbulens, vindvirvler, samtidig som vinden løftes over veggen. Det ideelle er at ca. 3/4 av veggflaten dekkes av kledning mens resten er spalter. Bruker du for eksempel 148 mm brede bord, vil en spalteavstand på ca. 30 mm være passe. Enda bedre er det å bygge et dobbelt gjerde med forskjøvne bord, som vist på bildet på forrige side. Denne gjerdetypen hindrer også innsyn, og kan bygges stående eller liggende. En levegg mot vind må være minst 1,5 m høy.

 

Skjerming mot innsyn

Skal leveggen skjerme mot innsyn, bør den være 1,2–2 m høy, avhengig av terrenget og hva den skal skjerme. En vegg på mer enn 2 m vil kunne gjøre det mørkt på skyggesiden. En levegg laget av tynne lekter med mange åpninger skjermer dårligere mot innsyn enn en vegg av brede bord. Øyet vil auto- matisk konstruere de manglende delene i bildet. Går eller kjører du forbi en slik levegg, vil den nesten ikke gi noen visuell skjerming i det hele tatt, fordi øyet vil tolke det som en film. En vegg med tynne, stående lekter gir bedre skjerming når du er i ro og ser skrått mot gjerdet enn en med tynne, liggende lekter, som er like åpent i alle retninger. Dette kan være negativt hvis du ikke ønsker innsyn, men positivt hvis du ønsker et gjerde som skal ta minst mulig av en vakker utsikt.

 

Skjerming mot støy

Det er ikke lett å skjerme mot støy ute. Skal leveggen skjerme mot støy, må den være helt tett, også ned mot bakken. Den kan gjerne være dobbel med isolasjon i midten av veggen. Den må være så høy som mulig og minst bryte siktelinjen mellom støykilden og mottakeren. Den bør helst knyttes til en fast konstruksjon, som en voll, et hus, garasje eller bod på minst en side, og ikke være så kort at støyen går rundt skjermen. Det kan være en fordel å kombinere støyskjermen med en voll.

 

Se vårt utvalg av produkter på Byggmakker.no

Fundamenteringen

Gjerdestolpene kan være av T-jern eller av trykkimpregnert tre, klasse A. Minst en tredel av totallengden bør ned i bakken – jo dypere desto bedre. Hos Byggmakker kan du kjøpe runde, ferdig spissede stolper. Disse kan slås ned med slegge, mens firkantede trestolper helst bør graves ned – spisser du stolpen, reduserer du virkningen av trykkimpregneringen.

I bunnen av hullene setter du stolpene på en flat stein eller helle og fyller opp med stein og grus. Spikrer du fast et tversgående jordanker, sikrer du god stabilitet. På toppen av hullet, over steinene, er det lurt å fylle på med betong.

Du kan også grave hull og støpe stolpefundamenter av betong – godt egnet til høyere gjerder eller der avstanden til fjell er kort. Bruk gjerne forskaling av papprør som plasseres på en liten bunnplate av betong. La et kraftig armeringsjern gå gjennom hele røret og ned i bunnplaten, og støp fast 2 stk. stolpefester av platejern (for eksempel 6 x 40 mm) i toppen av røret.

Stolpefestene støttes med trebiter mens betongen størkner, slik at de blir stående i lodd. Stolpefestene må gå godt opp på stolpen og festes med minst to skruer for hvert stolpefeste.

Fundament- eller jordspyd er en enkel måte å fundamentere på. De er laget av varmforsinket stål og passer til ulike trestolpedimensjoner mellom 50 og 103 mm. Du banker stålet ned med slegge og et trestykke som slagunderlag, og plasserer trestolpen oppi til slutt. Kontroller med vater underveis for at spydet blir stående i lodd.

En variant er å bore ned oppstikkende flattjern i fjellet eller støpe dem fast i jordhullene. Ulempen er at de blir et «hengsel» i bakkehøyde. Det må derfor brukes to jern pr. stolpe, de må være kraftige og lange og festes med to skruer på hvert sted. I jordhull kan du med fordel også stikke ned et armeringsjern gjennom betongen og videre ned i bakken.

Stolper og spikerslag

Før du begynner å grave eller slå ned stolper, må du finne retningen ved å strekke en stram snor mellom første og siste stolpe. Stolpeavstanden kan være 1,5–2 m, avhengig av høyde og materialdimensjon. Gjerdestolper kjøpes ferdig som rundstaur eller trykkimpregnert firkant (impregneringsklasse A). Til gjerder opptil 80 cm høyde er det vanligvis tilstrekkelig med stolpedimensjon 48 x 98 eller 73 x 73 mm. Til høyere gjerder og levegger bør du benytte 98 x 98 mm.

Gjerder med stående kledning må ha horisontale spikerslag. Spikerslagene (gjerderekkene) må være minst 36 x 73 mm for at gjerdet skal bli stivt og støtt, for lengre spenn og høye gjerder (levegger) 36 x 98 mm. Normalt er det tilstrekkelig med to rekker. Det er aldri lurt at nederste spikerslag kommer for lavt, det bør være minst 10 cm over bakken, slik at det blir liggende tørt. Er gjerdet høyt, kan tyngden av kledningen gjøre at spikerslagene bøyes ned på midten. Da kan du eventuelt sette inn et ekstra spikerslag på midten, eller feste en skråstiver eller krysslagte bord fra stolpe til stolpe for å føre noe av tyngden over til stolpene.

Til gjerderekker er det tilstrekkelig med trykkimpregnering klasse AB. Spikerslagene kan festes utenpå stolpene, eventuelt stikkspikres mellom stolpene. Alternativt kan du feste dem ved hjelp av vinkelbeslag eller klosser. Spikerslagene kan eventuelt felles inn i stolpene, noe som blir både solid og smekkert. Illustrasjonen under viser noen varianter.

Gjerdetyper

Et gjerde kan være bare en markering av tomtegrensen, det kan konstrueres for å holde hunden inne eller uvedkommende ute, skjerme mot støy eller vind, skape hyggelige uterom eller rett og slett være et dekorativt element på tomten. Om gjerdet skal ha stående eller liggende kledning er en smaksak, og avhenger også av hustypen, om terrenget er flatt eller fallende, og så videre. Vi skiller gjerne mellom lave gjerder og levegger, som igjen kan inndeles i skjermer mot støy, vind eller innsyn.

Lave gjerder

Når du skal sette opp et gjerde rundt tomta, er det viktig å ta hensyn omgivelsene, men også husets stil. Skal gjerdet skille to eiendommer, er det viktig at du blir enig med naboen om hvordan gjerdet skal utformes, hvem som skal bære kostnadene og hvem som skal vedlikeholde gjerdet.

Stående eller liggende bord?

Et liggende gjerde er enkelt å bygge. Du trenger ingen horisontale spikerslag. Det kan bygges halvåpent eller tett, med kledningen på en eller begge sider av stolpene. Med et liggende gjerde med bare ett bord – mer eller mindre kraftig – får du et enkelt markeringsgjerde, og med to eller flere bord et høyere gjerde med mer stengselsvirkning. Bordene kan ligge etter hverandre i rett linje, eller de kan legges litt hellende over to eller tre stolper. I skrånende terreng kan bordene enten følge terrengfallet, eller bygges med horisontale, avtrappede bord.

Gjerder med stående bord – stakittgjerdet - er kanskje den vanligste gjerdetypen i dag. Bruk to spikerslag, som trekkes litt opp fra bunnen og ned fra toppen av gjerdet. Det er viktig at gjerdebordene blir fullstendig rettlinjet, og en helt stram snor er et enkelt, men førsteklasses hjelpemiddel. Du kan alterna- tivt feste et midlertidig bord mellom stolpene i underkant av gjerdet, som kledningen settes ned på. Det lønner seg å kappe alle bordene på forhånd. Bordene festes med skruer – ikke spiker. Slik har du god kontroll!

Dimensjonen på kledningsbordene (stakittene) bør ikke være for kraftig, lekter på 21 x 48 eller 36 x 48 mm gir et lett, litt nostalgisk preg, mens dimensjonen 21 x 73 mm kanskje er mest brukt, med 21 x 98 mm som øvre grense. Når du skrur fast bordene, lønner det seg å bruke et passende bord eller lekt som avstandsmal mellom dem.

Avslutningen på toppen kan utformes på forskjellige måter. Vanligst er bord skåret i spiss. Du kan eventuelt bygge det med rett topp, buet mellom stolpene, vekselvis lange og korte bord, utskjæringer eller med liggende dekkbord på toppen.

Høye gjerder

Et høyt gjerde kaller vi en levegg – egentlig en vegg som skal skjerme mot vind. Et høyt gjerde kan også skjerme mot innsyn eller støy. Prøv å tilpasse leveggen til huset. Har huset stående kledning, blir det vanligvis mer harmonisk om leveggen også har det, og tilsvarende med liggende kledning. Husets byggestil har også betydning: Et funkishus kan godt ha et enkelt, spinkelt gjerde, mens et hus med frodige detaljer godt kan ha et romantisk, utskåret gjerde.

For å unngå å gi leveggen en utpreget for- og bakside, kan du legge kledningen dobbelt, eller fordele den mellom de to sidene.

Skjerming mot vind

I vårt klima er det viktig at terrassen skjermes mot vind. En riktig plassert levegg kan gjøre underverker på en forblåst tomt. Vær spesielt oppmerksom på at smale åpninger mellom bygg på tomta kan forsterker vinden. Slike åpninger bør tettes med en levegg.

Om vinteren kan snø være et problem, særlig hvis det fonner seg i innkjørselen eller foran inngangsdøra. En riktig plas- sert levegg kan gjøre snømåkingen enklere. Vi snakker gjerne om fremherskende vindretning, og ofte vil vinden få ekstra fart rundt ett spesielt hushjørne og legge fra seg snøen der vi helst ikke vil ha den, for eksempel i innkjørselen. Her kan det være lurt å plassere en levegg. Vær obs på at snøen vil samle seg på lesiden, inn mot skjermen, så sørg for at leveggen plasseres et stykke unna innkjørselen.

Skal leveggen skjerme mot vind, bør den ikke bygges helt tett. Grunnen er at det på lesiden av en tett vegg vil oppstå turbulens, vindvirvler, samtidig som vinden løftes over veggen. Det ideelle er at ca. 3/4 av veggflaten dekkes av kledning mens resten er spalter. Bruker du for eksempel 148 mm brede bord, vil en spalteavstand på ca. 30 mm være passe. Enda bedre er det å bygge et dobbelt gjerde med forskjøvne bord, som vist på bildet på forrige side. Denne gjerdetypen hindrer også innsyn, og kan bygges stående eller liggende. En levegg mot vind må være minst 1,5 m høy.

 

Skjerming mot innsyn

Skal leveggen skjerme mot innsyn, bør den være 1,2–2 m høy, avhengig av terrenget og hva den skal skjerme. En vegg på mer enn 2 m vil kunne gjøre det mørkt på skyggesiden. En levegg laget av tynne lekter med mange åpninger skjermer dårligere mot innsyn enn en vegg av brede bord. Øyet vil auto- matisk konstruere de manglende delene i bildet. Går eller kjører du forbi en slik levegg, vil den nesten ikke gi noen visuell skjerming i det hele tatt, fordi øyet vil tolke det som en film. En vegg med tynne, stående lekter gir bedre skjerming når du er i ro og ser skrått mot gjerdet enn en med tynne, liggende lekter, som er like åpent i alle retninger. Dette kan være negativt hvis du ikke ønsker innsyn, men positivt hvis du ønsker et gjerde som skal ta minst mulig av en vakker utsikt.

 

Skjerming mot støy

Det er ikke lett å skjerme mot støy ute. Skal leveggen skjerme mot støy, må den være helt tett, også ned mot bakken. Den kan gjerne være dobbel med isolasjon i midten av veggen. Den må være så høy som mulig og minst bryte siktelinjen mellom støykilden og mottakeren. Den bør helst knyttes til en fast konstruksjon, som en voll, et hus, garasje eller bod på minst en side, og ikke være så kort at støyen går rundt skjermen. Det kan være en fordel å kombinere støyskjermen med en voll.

 

Se vårt utvalg av produkter på Byggmakker.no