Utbedring av gulvet

Sprekker og kalde, trekkfulle gulv er forholdsvis vanlig i mange eldre hus og hytter. Men også råte, slitte, stygge gulv og gulv som «svikter» kan være et problem for mange. Her skal vi gi noen råd om hvordan du kan utbedre skader — de fleste er overkommelige for hobbysnekkeren!

Råte

Det må være god ventilasjon i krypekjeller og ikke utgravde kjellerrom, slik at fuktig luft som trenger opp fra grunnen, blir luftet ut. Ellers vil den fuktige luften trenge inn i gulvet og før eller senere skape mugg- og råteproblemer. Hvis du i tillegg har tette gulvbelegg som vinyl eller linoleum, utvikler råten seg raskt.

Etter at soppskader er fjernet og eventuelle nye bjelker satt inn, legges isolasjonen på stubbloftsbord eller asfaltimpregnerte plater. Jo tykkere isolasjon, desto bedre. Det skal ikke legges plast i gulvet, men isolasjonen kan gjerne dekkes med ullpapp eller forhudningspapp før nytt gulv spikres på.

Hvis du først har brutt opp gulvet, bør du vurdere å legge varmefolie i det. Gulvvarme går som regel greit sammen med lamellparkett, fordi de forskjellige sjiktene til en viss grad holder bordene i sjakk.Varmefolien legges på isolasjonen mellom bjelkene med god klaring oppover. De neste lagene er sponplate, ullpapp og den flytende tynnparketten.

For å få så små krympsprekker som mulig, skal det ikke være mer enn 50–60 watt pr. m2 i tregulv. Vanlige trebord, også kunstig tørkede, vil krympe mer enn parkett, så du må være klar over at gulvvarme her gir forholdsvis store sprekker.

Knirk og svikt

Dersom gulvet knirker enkelte steder, skyldes det som oftest at bjelkene eller tilfarerne ikke var tørre nok under leggingen. Dermed har de krøpet, slik at gulvet henger igjen i spikrene, som det gnikker seg mot hver gang noen trår på det.

Dersom gulvet svikter og gir seg, eller «gynger» mye når noen går på det, kan det skyldes at bjelkene er svekket av råte. Men det kan like gjerne være at bjelkene er for spinkle til spennvidden eller at de ligger med for stor avstand. Er gulvet ellers pent og uskadd, er det flere måter å avstive det på, avhengig av hvordan det ser ut på undersiden.

Du kan halvere spennvidden med en bjelke som understøttes i endene og for eksempel på midten. Bjelken kan være en stålbjelke, eller du kan kjøpe en limtrebjelke. Hvis spennet ikke er for stort, kan du også lage din egen bjelke ved å lime og spikre sammen bord til ønsket høyde, eller ved å spikre sammen to stykker 48 x 198 mm plank på høykant. Bjelken felles inn i muren på begge sider, men det er enklere å legge dem opp på stolper – eventuelt også på midten. Stolpene må naturligvis stå på fjell eller støpt gulv. Dersom bunnen består av dyp jord, må du kare bort løsjord og støpe en såle med forholdsvis stor flate slik at presset fordeles.

Dersom stubbloftet er plassert slik at bjelkenes undersider er synlige, kan du få stivere bjelker ved å øke høyden på dem. Du limer og spikrer ganske enkelt fast en lekt på bjelkenes underside. Bredden må være som bjelketykkelsen og tykkelsen bør være 48 mm, men du kan med fordel bruke to lekter på for eksempel 30 mm. Det er viktig at lektene er hele, uten skjøter, og du må spikre forholdsvis tett, ca. 10–15 cm mellom hver spiker.

Når gulvet er kaldt

Kulde fra gulvet skyldes manglende eller dårlig utført isolasjon, dårlig vindtetting utenfra eller dårlig trekktetting. Nesten alltid vil det lønne seg å begynne med, eller iallfall sjekke, det enkleste.

Kjenner du en tydelig kald trekk langs gulvlisten, er tetting og isolering ikke utført godt nok. Det skal ikke rare sprekken til for at kald luft trenger seg inn; en millimeter er faktisk mye. Det beste er å tette fra utsiden, men da må du komme til under kledningen, noe som ikke er så lett. Dessuten er det fare for at du stenger den viktige ventileringen bak kledningsbordene. Det enkleste er å ta det fra innsiden.

Når gulvet må etterisoleres

Dersom det ikke nytter å tette mot trekken, eller gulvet er dårlig isolert fra før, er etterisolering eller omisolering det eneste fornuftige, særlig fordi det er i gulvet du kjenner kulden best. Det er flere måter å gjøre det på.

Gå aldri i gang med etterisolering av gulvet uten å være sikker på at du ikke bygger inn fuktighet eller allerede oppståtte fuktskader. Isoleringen bør ses i sammenheng med oppussing og utbedring ellers i huset.

Råte

Det må være god ventilasjon i krypekjeller og ikke utgravde kjellerrom, slik at fuktig luft som trenger opp fra grunnen, blir luftet ut. Ellers vil den fuktige luften trenge inn i gulvet og før eller senere skape mugg- og råteproblemer. Hvis du i tillegg har tette gulvbelegg som vinyl eller linoleum, utvikler råten seg raskt.

Etter at soppskader er fjernet og eventuelle nye bjelker satt inn, legges isolasjonen på stubbloftsbord eller asfaltimpregnerte plater. Jo tykkere isolasjon, desto bedre. Det skal ikke legges plast i gulvet, men isolasjonen kan gjerne dekkes med ullpapp eller forhudningspapp før nytt gulv spikres på.

Hvis du først har brutt opp gulvet, bør du vurdere å legge varmefolie i det. Gulvvarme går som regel greit sammen med lamellparkett, fordi de forskjellige sjiktene til en viss grad holder bordene i sjakk.Varmefolien legges på isolasjonen mellom bjelkene med god klaring oppover. De neste lagene er sponplate, ullpapp og den flytende tynnparketten.

For å få så små krympsprekker som mulig, skal det ikke være mer enn 50–60 watt pr. m2 i tregulv. Vanlige trebord, også kunstig tørkede, vil krympe mer enn parkett, så du må være klar over at gulvvarme her gir forholdsvis store sprekker.

Knirk og svikt

Dersom gulvet knirker enkelte steder, skyldes det som oftest at bjelkene eller tilfarerne ikke var tørre nok under leggingen. Dermed har de krøpet, slik at gulvet henger igjen i spikrene, som det gnikker seg mot hver gang noen trår på det.

Dersom gulvet svikter og gir seg, eller «gynger» mye når noen går på det, kan det skyldes at bjelkene er svekket av råte. Men det kan like gjerne være at bjelkene er for spinkle til spennvidden eller at de ligger med for stor avstand. Er gulvet ellers pent og uskadd, er det flere måter å avstive det på, avhengig av hvordan det ser ut på undersiden.

Du kan halvere spennvidden med en bjelke som understøttes i endene og for eksempel på midten. Bjelken kan være en stålbjelke, eller du kan kjøpe en limtrebjelke. Hvis spennet ikke er for stort, kan du også lage din egen bjelke ved å lime og spikre sammen bord til ønsket høyde, eller ved å spikre sammen to stykker 48 x 198 mm plank på høykant. Bjelken felles inn i muren på begge sider, men det er enklere å legge dem opp på stolper – eventuelt også på midten. Stolpene må naturligvis stå på fjell eller støpt gulv. Dersom bunnen består av dyp jord, må du kare bort løsjord og støpe en såle med forholdsvis stor flate slik at presset fordeles.

Dersom stubbloftet er plassert slik at bjelkenes undersider er synlige, kan du få stivere bjelker ved å øke høyden på dem. Du limer og spikrer ganske enkelt fast en lekt på bjelkenes underside. Bredden må være som bjelketykkelsen og tykkelsen bør være 48 mm, men du kan med fordel bruke to lekter på for eksempel 30 mm. Det er viktig at lektene er hele, uten skjøter, og du må spikre forholdsvis tett, ca. 10–15 cm mellom hver spiker.

Når gulvet er kaldt

Kulde fra gulvet skyldes manglende eller dårlig utført isolasjon, dårlig vindtetting utenfra eller dårlig trekktetting. Nesten alltid vil det lønne seg å begynne med, eller iallfall sjekke, det enkleste.

Kjenner du en tydelig kald trekk langs gulvlisten, er tetting og isolering ikke utført godt nok. Det skal ikke rare sprekken til for at kald luft trenger seg inn; en millimeter er faktisk mye. Det beste er å tette fra utsiden, men da må du komme til under kledningen, noe som ikke er så lett. Dessuten er det fare for at du stenger den viktige ventileringen bak kledningsbordene. Det enkleste er å ta det fra innsiden.

Når gulvet må etterisoleres

Dersom det ikke nytter å tette mot trekken, eller gulvet er dårlig isolert fra før, er etterisolering eller omisolering det eneste fornuftige, særlig fordi det er i gulvet du kjenner kulden best. Det er flere måter å gjøre det på.

Gå aldri i gang med etterisolering av gulvet uten å være sikker på at du ikke bygger inn fuktighet eller allerede oppståtte fuktskader. Isoleringen bør ses i sammenheng med oppussing og utbedring ellers i huset.