Etterisolering av vegger og tak

Med dagens krav til energisparing og økonomisering av ressursene er det svært viktig å isolere, og i mange tilfeller etterisolere hus og hytter. Det gamle ordtaket «om å fyre for kråka» er mer aktuelt enn noensinne, og det gjelder å spare på den varmen vi har opparbeidet inne i den kalde årstiden. Se også "Relaterte artikler", om energieffektivisering.

Det er en myte at hus kan bli for tette og at de derfor vil få problemer med å «puste». Sannheten er at jo bedre du isolerer, desto større kontroll har du over inneklimaet gjennom ventilasjonssystemet. Samtidig sparer du energi og penger på unødvendig oppvarming.

Du kan selv isolere eller etterisolere forholdsvis raskt. Men husk at mange av disse oppgavene krever nøyaktighet, at det brukes godkjente materialer (i dag finnes det svært mange isolasjonsprodukter som er tilpasset spesielle formål) og at de anbefalte arbeidsoperasjonene følges. Gjøres ting på feil måte, vil du lett kunne få et utilsiktet varmetap. Glem heller ikke alle de andre spesialproduktene som ikke bare isolerer mot varmetap, men også mot lydgjennomtrenging og fukt.

Er du usikker på hvordan du skal gripe det an, bør du derfor ta kontakt med din lokale Byggmakker-forhandler og få råd om hvordan du kan energieffektivisere boligen din. Dette temaet er et viktig satsningsområde for kjeden, og de har ansatte med høy kompetanse om emnet. Du kan også bestille en befaring hjemme hos deg (se Hva kan du oppnå, og hvordan kommer du i gang?).

I tillegg kan du også få mye informasjon av de seriøse produsentene av isolasjonsmateriale, de har informative og gode nettsider. Her får du tips om hvordan du best isolerer bygningen og unngår trekk og kuldebroer. Gå for eksempel inn på: www. glava.no, www.rockwool.no, www.icopal.no og www.isola.no.

Kald trekk fra vinduene?

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Det er forholdsvis enkelt å løsne geriktene og kontrollere dytten. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape.

Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler seg fast.

Etterisolering av loftsgulvet

Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Det er også fullt mulig å blåse inn løs isolasjon på loftsgulvet. Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–35 cm. Over isolasjonen legges det forhudningspapp for å hindre fukt og kald trekk i å komme inn i isolasjonslaget. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Raftepapp eller -plater er også med på å sikre god lufting i raftet, derfor bør spalten være på minimum 5 cm.

Dersom det skal legges gulv på gammelt loft, må det som regel fôres opp til en høyde som tillater nødvendig tykkelse på isolasjonen. Det hjelper ikke å etterisolere hvis isolasjonen komprimeres og trykkes flat.

En viktig faktor ved god isolasjon i et slikt loftsgulv er at rommet skal forbli kaldt. Da vil det heller ikke så lett bli isdanning i takrenner, og i verste fall inne i raftet.

Etterisolering av tak og vegger på loftet

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Da må du være meget nøye med å sørge for minst 5 cm gjennomgående lufting mellom isolasjon/vindsperre og under- tak. Alternativet er å benytte en kombinert sutak/vindsperreplate direkte ned mot isolasjonen, og heller lekte opp tekkingen tilsvarende høyt, slik at all luftingen skjer her. Dampsperre, som skal monteres på den varme siden av konstruksjonen, er viktig for å hindre fuktighet fra lufta innenfor i å trekke inn i selve isolasjonen. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter.

Etterisolering av ytterveggene

Løs isolasjon

I eldre hus er isolasjonen i veggene betydelig dårligere enn i tilsvarende moderne hus, om det ikke er foretatt utbedringer. Hvis du har en uisolert vegg og ikke ønsker å bytte kledning, kan det være et alternativ å blåse løs isolasjon inn i hulrommene. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Før innblåsingen bores det 35 mm store hull i ytterpanelet. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Løs isolasjon kan også blåses inn fra innerveggene.

Metoden kan også kombineres med et ekstra lag isolasjon. Etter innblåsing lektes veggen ut utenfor eksisterende vegg, isolasjonsplater eller -matter festes, og ny kledning monteres.

Fordelene med innblåsing er at jobben gjøres på en dag eller to, du unngår rot og søl, og konstruksjonene berøres ikke. Metoden kan brukes:

  • når huset er teknisk i stand til innblåsing. Det må isolasjonsfirmaet avgjøre.  
  • når veggene er bygget i bindingsverk. Reisverk har vanligvis for grunne hulrom.  
  • når utvendig kledning er i orden og ikke skal røres.

 

 

Påfôring av yttervegger

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behold, eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Etterisolering av innervegger

Det er ikke alltid at ytterveggen er egnet for innblåsing eller påfôring av isolasjon og ny kledning (f.eks. laftede bygninger og murhus). Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄4 av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Vindsperre

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vind, oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Derfor må det legges en vindsperre utvendig som hindrer vinden i å trenge inn i isolasjonen. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Det finnes flere vindsperreprodukter, både i form av asfalt- plater og spesielle gipsplater, men også folier.

Dampsperre

Varm luft kan holde på mye mer fuktighet enn kald luft. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Det finnes også spesielle tapeprodukter som kan brukes til tetting.

«Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. Det er en misforståelse. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling uten den vanlige plastfolien som dampsperre. Vær imidlertid bevisst på at innsiden må og skal være minst ti ganger mer damptett enn utsiden, så søk faglig hjelp for å komme frem til riktige løsninger.

 

 

Se produkter på byggmakker.no

  • Peter Udbjørg

    Jeg ønsker å isolere en hems i en ellers uisolert (eller heller dårlig isolert…) kolonihagehytte. Problemet er at om sommeren blir man kokt der oppe når sola står på taket (28 grader er ikke noe å sove i…), og på høst og vår er det kaldras ned fra hemsen ned i "stua", pluss at det jo blir bikkjekaldt på hemsen. Som det er, er taket bare tre stendere pluss endevegger, oppå dem er det plank med shingel på, og dett er dett, null vindsperre.
    Så er spørmålet: Holder det å kjøpe inn nok Rockwool til å dekke innsiden (ca. 3,8 x 2 x 2 m), slenge på plast (dampsperre) & nytt panel? Hytta er bare i bruk fra mai til oktober, så det er bare et spørsmål om komfort, ikke om vinterisolering… Og det er grenser for hvor mye det evt, kan lektes ut uten at hemsen ikke lenger kan brukes til soverom & litt lagring…

Det er en myte at hus kan bli for tette og at de derfor vil få problemer med å «puste». Sannheten er at jo bedre du isolerer, desto større kontroll har du over inneklimaet gjennom ventilasjonssystemet. Samtidig sparer du energi og penger på unødvendig oppvarming.

Du kan selv isolere eller etterisolere forholdsvis raskt. Men husk at mange av disse oppgavene krever nøyaktighet, at det brukes godkjente materialer (i dag finnes det svært mange isolasjonsprodukter som er tilpasset spesielle formål) og at de anbefalte arbeidsoperasjonene følges. Gjøres ting på feil måte, vil du lett kunne få et utilsiktet varmetap. Glem heller ikke alle de andre spesialproduktene som ikke bare isolerer mot varmetap, men også mot lydgjennomtrenging og fukt.

Er du usikker på hvordan du skal gripe det an, bør du derfor ta kontakt med din lokale Byggmakker-forhandler og få råd om hvordan du kan energieffektivisere boligen din. Dette temaet er et viktig satsningsområde for kjeden, og de har ansatte med høy kompetanse om emnet. Du kan også bestille en befaring hjemme hos deg (se Hva kan du oppnå, og hvordan kommer du i gang?).

I tillegg kan du også få mye informasjon av de seriøse produsentene av isolasjonsmateriale, de har informative og gode nettsider. Her får du tips om hvordan du best isolerer bygningen og unngår trekk og kuldebroer. Gå for eksempel inn på: www. glava.no, www.rockwool.no, www.icopal.no og www.isola.no.

Kald trekk fra vinduene?

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Det er forholdsvis enkelt å løsne geriktene og kontrollere dytten. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape.

Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler seg fast.

Etterisolering av loftsgulvet

Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Det er også fullt mulig å blåse inn løs isolasjon på loftsgulvet. Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–35 cm. Over isolasjonen legges det forhudningspapp for å hindre fukt og kald trekk i å komme inn i isolasjonslaget. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Raftepapp eller -plater er også med på å sikre god lufting i raftet, derfor bør spalten være på minimum 5 cm.

Dersom det skal legges gulv på gammelt loft, må det som regel fôres opp til en høyde som tillater nødvendig tykkelse på isolasjonen. Det hjelper ikke å etterisolere hvis isolasjonen komprimeres og trykkes flat.

En viktig faktor ved god isolasjon i et slikt loftsgulv er at rommet skal forbli kaldt. Da vil det heller ikke så lett bli isdanning i takrenner, og i verste fall inne i raftet.

Etterisolering av tak og vegger på loftet

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Da må du være meget nøye med å sørge for minst 5 cm gjennomgående lufting mellom isolasjon/vindsperre og under- tak. Alternativet er å benytte en kombinert sutak/vindsperreplate direkte ned mot isolasjonen, og heller lekte opp tekkingen tilsvarende høyt, slik at all luftingen skjer her. Dampsperre, som skal monteres på den varme siden av konstruksjonen, er viktig for å hindre fuktighet fra lufta innenfor i å trekke inn i selve isolasjonen. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter.

Etterisolering av ytterveggene

Løs isolasjon

I eldre hus er isolasjonen i veggene betydelig dårligere enn i tilsvarende moderne hus, om det ikke er foretatt utbedringer. Hvis du har en uisolert vegg og ikke ønsker å bytte kledning, kan det være et alternativ å blåse løs isolasjon inn i hulrommene. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Før innblåsingen bores det 35 mm store hull i ytterpanelet. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Løs isolasjon kan også blåses inn fra innerveggene.

Metoden kan også kombineres med et ekstra lag isolasjon. Etter innblåsing lektes veggen ut utenfor eksisterende vegg, isolasjonsplater eller -matter festes, og ny kledning monteres.

Fordelene med innblåsing er at jobben gjøres på en dag eller to, du unngår rot og søl, og konstruksjonene berøres ikke. Metoden kan brukes:

  • når huset er teknisk i stand til innblåsing. Det må isolasjonsfirmaet avgjøre.  
  • når veggene er bygget i bindingsverk. Reisverk har vanligvis for grunne hulrom.  
  • når utvendig kledning er i orden og ikke skal røres.

 

 

Påfôring av yttervegger

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behold, eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Etterisolering av innervegger

Det er ikke alltid at ytterveggen er egnet for innblåsing eller påfôring av isolasjon og ny kledning (f.eks. laftede bygninger og murhus). Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄4 av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Vindsperre

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vind, oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Derfor må det legges en vindsperre utvendig som hindrer vinden i å trenge inn i isolasjonen. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Det finnes flere vindsperreprodukter, både i form av asfalt- plater og spesielle gipsplater, men også folier.

Dampsperre

Varm luft kan holde på mye mer fuktighet enn kald luft. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Det finnes også spesielle tapeprodukter som kan brukes til tetting.

«Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. Det er en misforståelse. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling uten den vanlige plastfolien som dampsperre. Vær imidlertid bevisst på at innsiden må og skal være minst ti ganger mer damptett enn utsiden, så søk faglig hjelp for å komme frem til riktige løsninger.

 

 

Se produkter på byggmakker.no

  • Peter Udbjørg

    Jeg ønsker å isolere en hems i en ellers uisolert (eller heller dårlig isolert…) kolonihagehytte. Problemet er at om sommeren blir man kokt der oppe når sola står på taket (28 grader er ikke noe å sove i…), og på høst og vår er det kaldras ned fra hemsen ned i "stua", pluss at det jo blir bikkjekaldt på hemsen. Som det er, er taket bare tre stendere pluss endevegger, oppå dem er det plank med shingel på, og dett er dett, null vindsperre.
    Så er spørmålet: Holder det å kjøpe inn nok Rockwool til å dekke innsiden (ca. 3,8 x 2 x 2 m), slenge på plast (dampsperre) & nytt panel? Hytta er bare i bruk fra mai til oktober, så det er bare et spørsmål om komfort, ikke om vinterisolering… Og det er grenser for hvor mye det evt, kan lektes ut uten at hemsen ikke lenger kan brukes til soverom & litt lagring…