Valg av kledningsmaterialer

Her tar vi opp forhold som er viktige for valg av materialer til innredningsarbeider. Det er mange forhold som påvirker hvordan materialene kommer til å oppføre seg over tid, og du står deg på å være nøye i utvelgingen.

Valg av materialer er avhengig av hva slags overflate og uttrykk du ønsker, hvordan huset eller leiligheten er, alderen på den, hva du selv liker, og ikke minst hvilke materialer du trives og behersker å arbeide med. Et annet viktig moment er selvsagt hvordan det eksisterende underlaget er.

Trematerialer

Trevirke er hygroskopisk, dvs. at det absorberer fuktighet når luftfuktigheten er høy og tørker ut igjen når luften blir tørr. I praksis betyr det at materialene hele tiden er i bevegelse. Enkelt sagt kan vi si at treverket utvider seg og krymper i takt med luftfuktigheten og temperaturen. Krympen skjer sterkere på langs av årringene enn på tvers. Det betyr at bord kuver seg eller deformeres, slik som vist på tegningen. Mer om tre som materiale finner du under "Relaterte artikler".

Høvellast

Så og si alt treverk til synlig, innendørs bruk er det som kalles «høvellast», dvs. materialene er høvlet glatte og pene til eksakte dimensjoner – i utgangspunktet. I tillegg kan materialene være profilert, som listverk og panelbord, og/eller pløyd, dvs. utstyrt med not og fjær for sammensetning. Noten er sporet som fjæren går inn i.

Men om materialene er høvlet og profilert, er ikke dette det samme som at de er i førsteklasses kvalitet. Du får nemlig det du betaler for, og både gulvbord og panel selges i flere kvaliteter. Ofte kan det lønne seg å gå et hakk ned i kvalitet, og heller kjøpe noe mer for vraking. Men dette er mer en følelsessak enn en vedtatt sannhet.

Må være tørt

Til innredningsarbeider vil det ofte være en fordel å lagre materialene en stund i et klima som mest mulig likner rommet der de skal settes opp. Bordene må stables med lektestumper (strø) mellom lagene, slik at luft kommer til på alle kanter. Legg dem med margsiden opp, for det er den siden som tørker langsomst. Poenget er at krympen som skjer når materialene tørker, skal tas ut før oppsetting, og slik unngå stygge krympsprekker.

Lang erfaring med tre som materiale lært oss mye om hvordan man løser problemet med treverk som «går». Et eksempel er innvendig panel med not og fjær som tillater bevegelse uten at det blir synlige sprekker mellom bordene. Men dette betinger at bordene er godt tørket på forhånd, slik at krympen blir tatt ut. Husk at bredere bord har større krymp enn smalere – men vær også klar over at panelbord, som gulvbord, kan leveres ferdig tørket, i «riktige» lengder, og plastpakket.

Listverk er kanskje de materialene hvor tørkekrymp kommer tydeligst frem, og som derfor bør få ekstra tørkeoppmerksomhet. Siden listverk vanligvis er av spinklere dimensjoner enn andre materialer, tørker de også forholdsvis raskt. Men mindre enn et par uker i et godt ventilert rom bør du ikke sjanse på.

Tresorter

Det er gran og furu som er de dominerende tresortene. Gran brukes nesten alltid som konstruksjonsvirke, mens furu utpreger seg mer for finsnekring, panelbord, listverk og gulvbord. Kvistfri furu er regnet som det fineste. Styrkemessig er gran og furu omtrent jevnbyrdige.

Furu har mer markerte og mørkere tegninger enn gran, og virker «tyngre». Furu gulner noe raskere, dvs. den får en gyllenbrun tone, mens gran blir lysere, mer gulaktig, og også mer ensartet. Gran er noe billigere enn furu, og er det beste valget når panelet skal males, fordi harpiksen i kvistene vanligvis ikke svetter igjennom, slik den ofte gjør i furu.

Til innredning brukes det også andre tresorter, særlig løvtresorter som bjørk, osp, eik, ask, kirsebær, or osv. Disse brukes til en viss grad i både panel og gulvbord, og selvsagt til skap, benkeplater o.l. Løvtre er langt mer «lysekte» enn gran og furu, dvs. de står i årevis uten å bli synderlig mørkere. Spesielt gjelder dette osp, som utpreger seg som et førsteklasses badstuemateriale, også fordi det ikke «svetter» harpiks når temperaturen stiger.

Hardved som eik og ask foretrekkes ofte i gulv fordi det ikke settes så lett merker, og fordi «slitestyrken» er høy.

Valg av materialer er avhengig av hva slags overflate og uttrykk du ønsker, hvordan huset eller leiligheten er, alderen på den, hva du selv liker, og ikke minst hvilke materialer du trives og behersker å arbeide med. Et annet viktig moment er selvsagt hvordan det eksisterende underlaget er.

Trematerialer

Trevirke er hygroskopisk, dvs. at det absorberer fuktighet når luftfuktigheten er høy og tørker ut igjen når luften blir tørr. I praksis betyr det at materialene hele tiden er i bevegelse. Enkelt sagt kan vi si at treverket utvider seg og krymper i takt med luftfuktigheten og temperaturen. Krympen skjer sterkere på langs av årringene enn på tvers. Det betyr at bord kuver seg eller deformeres, slik som vist på tegningen. Mer om tre som materiale finner du under "Relaterte artikler".

Høvellast

Så og si alt treverk til synlig, innendørs bruk er det som kalles «høvellast», dvs. materialene er høvlet glatte og pene til eksakte dimensjoner – i utgangspunktet. I tillegg kan materialene være profilert, som listverk og panelbord, og/eller pløyd, dvs. utstyrt med not og fjær for sammensetning. Noten er sporet som fjæren går inn i.

Men om materialene er høvlet og profilert, er ikke dette det samme som at de er i førsteklasses kvalitet. Du får nemlig det du betaler for, og både gulvbord og panel selges i flere kvaliteter. Ofte kan det lønne seg å gå et hakk ned i kvalitet, og heller kjøpe noe mer for vraking. Men dette er mer en følelsessak enn en vedtatt sannhet.

Må være tørt

Til innredningsarbeider vil det ofte være en fordel å lagre materialene en stund i et klima som mest mulig likner rommet der de skal settes opp. Bordene må stables med lektestumper (strø) mellom lagene, slik at luft kommer til på alle kanter. Legg dem med margsiden opp, for det er den siden som tørker langsomst. Poenget er at krympen som skjer når materialene tørker, skal tas ut før oppsetting, og slik unngå stygge krympsprekker.

Lang erfaring med tre som materiale lært oss mye om hvordan man løser problemet med treverk som «går». Et eksempel er innvendig panel med not og fjær som tillater bevegelse uten at det blir synlige sprekker mellom bordene. Men dette betinger at bordene er godt tørket på forhånd, slik at krympen blir tatt ut. Husk at bredere bord har større krymp enn smalere – men vær også klar over at panelbord, som gulvbord, kan leveres ferdig tørket, i «riktige» lengder, og plastpakket.

Listverk er kanskje de materialene hvor tørkekrymp kommer tydeligst frem, og som derfor bør få ekstra tørkeoppmerksomhet. Siden listverk vanligvis er av spinklere dimensjoner enn andre materialer, tørker de også forholdsvis raskt. Men mindre enn et par uker i et godt ventilert rom bør du ikke sjanse på.

Tresorter

Det er gran og furu som er de dominerende tresortene. Gran brukes nesten alltid som konstruksjonsvirke, mens furu utpreger seg mer for finsnekring, panelbord, listverk og gulvbord. Kvistfri furu er regnet som det fineste. Styrkemessig er gran og furu omtrent jevnbyrdige.

Furu har mer markerte og mørkere tegninger enn gran, og virker «tyngre». Furu gulner noe raskere, dvs. den får en gyllenbrun tone, mens gran blir lysere, mer gulaktig, og også mer ensartet. Gran er noe billigere enn furu, og er det beste valget når panelet skal males, fordi harpiksen i kvistene vanligvis ikke svetter igjennom, slik den ofte gjør i furu.

Til innredning brukes det også andre tresorter, særlig løvtresorter som bjørk, osp, eik, ask, kirsebær, or osv. Disse brukes til en viss grad i både panel og gulvbord, og selvsagt til skap, benkeplater o.l. Løvtre er langt mer «lysekte» enn gran og furu, dvs. de står i årevis uten å bli synderlig mørkere. Spesielt gjelder dette osp, som utpreger seg som et førsteklasses badstuemateriale, også fordi det ikke «svetter» harpiks når temperaturen stiger.

Hardved som eik og ask foretrekkes ofte i gulv fordi det ikke settes så lett merker, og fordi «slitestyrken» er høy.