Trebaserte bygningsplater

Plater brukes i stor grad i innredning og oppussing, enten det er til gulv, vegger eller tak – eller til andre snekkerarbeider. Platene finnes i en rekke typer, materialer og utførelser, og de er uovertrufne når du skal ha et jevnt eller glatt resultat, eller en flate har behov for oppretting.

Kryssfinerplater

Kryssfiner er limt sammen av tynne flak (1,5–5 mm) som er lagt i kryss. Kryssleggingen er platenes styrke: De blir stabile, krympen blir minimal, og styrken meget god. En plate kan inneholde fra 3 til 20 flak. Kryssfinerplater fås i mange tykkelser, fra 3,2 mm opp til ca. 30 mm. Platene leveres med glattkant eller med not og fjær. Kryssfiner brukes ikke mye til vanlige innredningsarbeider, men på grunn av den store styrken utpreger de seg til blant annet bærende eller trykkfordelende gulv. De fås også som utfôringer.

Spon- og trefiberplater

Restvirke fra sagbrukene og tømmer av dårlig kvalitet, fra både nåletre og løvtre, går til det som kalles «slip» (oppmaling), og brukes til trebaserte plater.

Bearbeiding og skruefasthet

Trebaserte plater sages lett med fintannet sag, men de fliser seg en del opp på baksiden (må strykes av). Skrue- og spikerfastheten i kryssfinerplater er førsteklasses, i spon og trefiber ikke så god. Vanlig oppheng av bilder, vegglamper og andre lette gjenstander kan imidlertid skje uten problemer, gjerne med bare en liten spiker eller skrue. Tyngre gjenstander må derimot monteres til bindingsverket bak, eller du bruker hulromsplugger.

Oppsetting

Veggplater i spon, trefiber og huntonit settes stort sett opp på samme måte: Platene er utstyrt med fals eller not og fjær, slik at monteringen skjer skjult for noen plater, men kan også skje åpent, slik at du må dore og sparkle.

Veggplater kappes litt kortere enn vegghøyden, og tilpasses så godt som mulig til hjørnet for å få det tett. Falsen må oftest fjernes, eller platen tilpasses i bredden: du må nemlig sørge for at den frie siden står i lodd og at skjøtene plasseres over eventuelt åpne stendere. For å få motstøtende plate i hjørnet penest mulig, er du nødt til å merke opp ujevnheter, og hente frem høvelen.

I taket skal første platerad spikres langs kanten, synlig, men dette skjules senere av list eller ved doring og sparkling. Det må være noen mm avstand til veggen. Veggplater må på samme måte spikres synlig i hjørnene og oppe og nede. All annen montering skjer skjult, ved at platene skyves i hverandre, og spikres med hodespiker 1,7 x 35 mm. Spikringen bør begynne omtrent midt på falsen, og så spikrer du utover til begge sider, med én spiker per ca. 10 cm.

Panelplater

Alternativet til oppsetting av panel med enkelbord, er å bruke ferdigmalte panelplater i MDF. Platene er stabile og krympefrie og kan brukes i alle slags oppholdsrom. Når de er overflatebehandlet og ferdig montert, er det vanskelig å oppdage at de ikke er «ekte» panelingsbord. De er selvsagt uten sprekker, fliser og kvist, derfor får du et helt strøkent resultat med et minimum av arbeidsinnsats.

Panelene leveres i flere profiler. De ferdigmalte platene fås i flere farger, og malingen er på vannbasis (akryl), påført i mange strøk. Overflaten leveres med ulik struktur, for eksempel kan du få dem i naturlig «kostemalt» utførelse. Platene er svært enkle å montere og de er klare for bruk så snart de er satt opp.

Platene er ca. 11 mm tykke, vanligvis 60 cm brede og med en høyde på 239 cm. De finnes i to hovedvarianter – til tak og til vegg. Enkelte plater har en lett trestruktur, andre er glattere.

Til taket (himlingen eller skråtaket) kan du velge mellom en røff trestruktur i dimensjon 28 x 180 cm, de litt mindre struktu- rerte på 28 x 120 eller 180 cm, eller de bredere 60 x 120 cm. Helt glatte plater får du i dimensjonen 60 x 120 cm.

Montering av plater på treunderlag

Noen veggplater er utstyrt med not og fjær på begge langsidene, slik at platene skyves eller bankes forsiktig i hverandre. Anleggsflaten som stikker ut, og som dermed blir skjult av neste plate, benyttes til feste. Bruk hodespiker 1,7 x 35 mm, eller 10 mm kramper med 35–40 mm lange ben, avstand mellom festene ca. 10–15 cm. Andre veggplater kan ha not på begge sider, for at det skal legges inn en løs fjær. Fortsatt skal det spikres kun på den ene «frie» siden.

Takplatene har not, fjær og fas på alle sider, slik at det dannes et synlig omriss (V-spor) rundt hver plate. Også disse festes på samme måte, men på to sider, dvs. de to sidene som hele tiden ligger «frie». Vær nøye med at montering av takplater – i og med at de skal settes opp i forband, dvs. halvveis forskjøvet i forhold til hverandre – er det viktig at du holder vinkelen nøyaktig i 90 grader. Vi anbefaler at du tegner hjelpelinjer i taket dersom det er mulig.

Vær forsiktig med hammeren – det er lett å slå stygge merker i platenes overside. Derfor er det viktig at du ikke slår spikeren helt inn direkte, men bruker dor de siste millimeterne. Det finnes egne krampepistoler beregnet for å feste plater.

Før du begynner, må du alltid kontrollere underlaget. Pass nøye på utstikkende spiker eller andre ujevnheter. Eksisterende panel eller plater er utmerket som underlag. Er det gips, må nye platespikre være 50 eller 65 mm lange, avhengig av om det er ett eller to lag gips, og slik at du kommer gjennom til spikerslagene bak. Alternativt kan du også bruke settlim (se under montering på mur). Velger du å fjerne eksisterende plater, kan du selvsagt legge de nye panelplatene rett på bindingsverket. Da sparer du en smule plass, men pass alltid på at du får spikerslag i hel høyde i hver skjøt. Prinsippet brukes på alle slags trebaserte plater, selv om det kan være variasjoner med tanke på sammenføyningene.

Montering av plater på mur

I mur kan du ikke spikre. Du kan sette opp et enkelt rammeverk av lekter som skrus i plugger i murverket eller skytes fast. De kan også stemples hardt opp mot gulv og tak. Da har du en ny trevegg du kan spikre platene på. Du kan også monteredirekte med settlim; en limpølse legges i sikksakk-mønster på platens bakside, samt en tynn pølse i falsen, før platene settes i hverandre. Hold presset en kort tid slik at platen sitter. Tredje mulighet er å bruke spikerplugger, dvs. spiker eller skruer som settes i innborete plastplugger i murveggen.

Kryssfinerplater

Kryssfiner er limt sammen av tynne flak (1,5–5 mm) som er lagt i kryss. Kryssleggingen er platenes styrke: De blir stabile, krympen blir minimal, og styrken meget god. En plate kan inneholde fra 3 til 20 flak. Kryssfinerplater fås i mange tykkelser, fra 3,2 mm opp til ca. 30 mm. Platene leveres med glattkant eller med not og fjær. Kryssfiner brukes ikke mye til vanlige innredningsarbeider, men på grunn av den store styrken utpreger de seg til blant annet bærende eller trykkfordelende gulv. De fås også som utfôringer.

Spon- og trefiberplater

Restvirke fra sagbrukene og tømmer av dårlig kvalitet, fra både nåletre og løvtre, går til det som kalles «slip» (oppmaling), og brukes til trebaserte plater.

Bearbeiding og skruefasthet

Trebaserte plater sages lett med fintannet sag, men de fliser seg en del opp på baksiden (må strykes av). Skrue- og spikerfastheten i kryssfinerplater er førsteklasses, i spon og trefiber ikke så god. Vanlig oppheng av bilder, vegglamper og andre lette gjenstander kan imidlertid skje uten problemer, gjerne med bare en liten spiker eller skrue. Tyngre gjenstander må derimot monteres til bindingsverket bak, eller du bruker hulromsplugger.

Oppsetting

Veggplater i spon, trefiber og huntonit settes stort sett opp på samme måte: Platene er utstyrt med fals eller not og fjær, slik at monteringen skjer skjult for noen plater, men kan også skje åpent, slik at du må dore og sparkle.

Veggplater kappes litt kortere enn vegghøyden, og tilpasses så godt som mulig til hjørnet for å få det tett. Falsen må oftest fjernes, eller platen tilpasses i bredden: du må nemlig sørge for at den frie siden står i lodd og at skjøtene plasseres over eventuelt åpne stendere. For å få motstøtende plate i hjørnet penest mulig, er du nødt til å merke opp ujevnheter, og hente frem høvelen.

I taket skal første platerad spikres langs kanten, synlig, men dette skjules senere av list eller ved doring og sparkling. Det må være noen mm avstand til veggen. Veggplater må på samme måte spikres synlig i hjørnene og oppe og nede. All annen montering skjer skjult, ved at platene skyves i hverandre, og spikres med hodespiker 1,7 x 35 mm. Spikringen bør begynne omtrent midt på falsen, og så spikrer du utover til begge sider, med én spiker per ca. 10 cm.

Panelplater

Alternativet til oppsetting av panel med enkelbord, er å bruke ferdigmalte panelplater i MDF. Platene er stabile og krympefrie og kan brukes i alle slags oppholdsrom. Når de er overflatebehandlet og ferdig montert, er det vanskelig å oppdage at de ikke er «ekte» panelingsbord. De er selvsagt uten sprekker, fliser og kvist, derfor får du et helt strøkent resultat med et minimum av arbeidsinnsats.

Panelene leveres i flere profiler. De ferdigmalte platene fås i flere farger, og malingen er på vannbasis (akryl), påført i mange strøk. Overflaten leveres med ulik struktur, for eksempel kan du få dem i naturlig «kostemalt» utførelse. Platene er svært enkle å montere og de er klare for bruk så snart de er satt opp.

Platene er ca. 11 mm tykke, vanligvis 60 cm brede og med en høyde på 239 cm. De finnes i to hovedvarianter – til tak og til vegg. Enkelte plater har en lett trestruktur, andre er glattere.

Til taket (himlingen eller skråtaket) kan du velge mellom en røff trestruktur i dimensjon 28 x 180 cm, de litt mindre struktu- rerte på 28 x 120 eller 180 cm, eller de bredere 60 x 120 cm. Helt glatte plater får du i dimensjonen 60 x 120 cm.

Montering av plater på treunderlag

Noen veggplater er utstyrt med not og fjær på begge langsidene, slik at platene skyves eller bankes forsiktig i hverandre. Anleggsflaten som stikker ut, og som dermed blir skjult av neste plate, benyttes til feste. Bruk hodespiker 1,7 x 35 mm, eller 10 mm kramper med 35–40 mm lange ben, avstand mellom festene ca. 10–15 cm. Andre veggplater kan ha not på begge sider, for at det skal legges inn en løs fjær. Fortsatt skal det spikres kun på den ene «frie» siden.

Takplatene har not, fjær og fas på alle sider, slik at det dannes et synlig omriss (V-spor) rundt hver plate. Også disse festes på samme måte, men på to sider, dvs. de to sidene som hele tiden ligger «frie». Vær nøye med at montering av takplater – i og med at de skal settes opp i forband, dvs. halvveis forskjøvet i forhold til hverandre – er det viktig at du holder vinkelen nøyaktig i 90 grader. Vi anbefaler at du tegner hjelpelinjer i taket dersom det er mulig.

Vær forsiktig med hammeren – det er lett å slå stygge merker i platenes overside. Derfor er det viktig at du ikke slår spikeren helt inn direkte, men bruker dor de siste millimeterne. Det finnes egne krampepistoler beregnet for å feste plater.

Før du begynner, må du alltid kontrollere underlaget. Pass nøye på utstikkende spiker eller andre ujevnheter. Eksisterende panel eller plater er utmerket som underlag. Er det gips, må nye platespikre være 50 eller 65 mm lange, avhengig av om det er ett eller to lag gips, og slik at du kommer gjennom til spikerslagene bak. Alternativt kan du også bruke settlim (se under montering på mur). Velger du å fjerne eksisterende plater, kan du selvsagt legge de nye panelplatene rett på bindingsverket. Da sparer du en smule plass, men pass alltid på at du får spikerslag i hel høyde i hver skjøt. Prinsippet brukes på alle slags trebaserte plater, selv om det kan være variasjoner med tanke på sammenføyningene.

Montering av plater på mur

I mur kan du ikke spikre. Du kan sette opp et enkelt rammeverk av lekter som skrus i plugger i murverket eller skytes fast. De kan også stemples hardt opp mot gulv og tak. Da har du en ny trevegg du kan spikre platene på. Du kan også monteredirekte med settlim; en limpølse legges i sikksakk-mønster på platens bakside, samt en tynn pølse i falsen, før platene settes i hverandre. Hold presset en kort tid slik at platen sitter. Tredje mulighet er å bruke spikerplugger, dvs. spiker eller skruer som settes i innborete plastplugger i murveggen.