Betongarbeider

Å forme noe med betong krever at du har laget en støpeform (forskaling) som betongen helles opp i. Forskalingen må lages slik at den kan demonteres etter at betongen har herdet. Konstruksjoner av betong kan utføres med eller uten armering. Armering benyttes når betongkonstruksjonen skal ha bærende egenskaper – gjerne i form av en søyle eller bjelke.

Forskaling

Forskalingen lager du med bord, finerplater o.l. Når du setter sammen forskalingen, så husk at den skal tas fra hverandre på en slik måte at betongstøpen ikke skades. Planlegg derfor hvordan og med hva du setter den sammen og hvordan den skal demonteres. Forskaling kan lages på flere måter, bl.a.:

  • La sidene være løse – støtt dem mot hverandre ved å bruke skråstøtter mot vegg, trær, påler i bakken o.l.
  • Bruk store skruer i sammenføyningene, eller dobbelthodede forskalingsspiker. De er lette å trekke ut etterpå.
  • Forskalingen bør smøres med forskalingsolje (fortynnet motorolje kan benyttes) så betong lett slipper under demontering. Smøring er spesielt viktig på ru og ujevne overflater.

Komprimering

Betongkvaliteten er avhengig av hva du skal støpe. Det som imidlertid er viktig, er at du ikke blander betongen bløtere enn nødvendig. Mye vann gir svak betong, og lite vann gir sterkere. Konsistensen er likevel viktig for å fylle ut forskalingen helt.

Til små, åpne former kan betongen være relativt tørr (jordfuktig). I trange forskalinger må betongen gjøres bløtere slik at den flyter ut i alle hjørner.

  • I alle tilfeller må betongen komprimeres. Dette gjør du med en lekt som stampes i formen etter hvert som den fylles. Komprimering er viktig for å gjøre betongen mest mulig frostmotstandsdyktig.
  • Fersk betong veier mye – så pass på ikke å fylle forskalingen fort og uvørent slik at den flytter på seg.
  • Ferdig betongoverflate bør ikke glattes mer enn høyst nødvendig. Bruk av stålbrett til å glatte med vil etter hvert trekke betongens finstoffer opp til overflaten og gi en svak og porøs overflate. (Dette er viktig å unngå hvis du senere skal legge fliser.)

Armering i betong

Fundament til små konstruksjoner (til tørkestativ, terrassestolper o.l.) trenger ikke armering. Også i en mindre plate på mark kan armering sløyfes hvis sidene ikke er over 1–1,5 meter, og har  stabilt underlag (for eksempel fjell). En slik plate kan være et underlag for en utepeis. Blir platen større, eller det dreier seg om en påstøp på et trebjelkelag, må det legges inn svinnarmering for å unngå at platen sprekker opp (svinnriss) under herding og uttørking. Kontroller alltid at trebjelkelaget tåler vekten av påstøpen. Alle større flater, gulv o.l. må alltid armeres.

Armeringen kan være et enkelt armeringsnett K131 plassert i øvre halvdel av platen. Sørg for minimum 30 mm betongoverdekning for å unngå fremtidig rustsprengning utendørs.

 

Frittspennende dekke

Frittspennende dekke krever forskaling med solid understøttelse – husk at betong er tungt! Armeringen plasseres jevnt fordelt i hele dekkets underkant og 30 mm over bunnen av forskalingen, og må trekkes godt inn over sideoppleggene. Bruk gjerne armeringsnett K189 med ekstrajern på 10 mm som forsterkning. For spennvidder større enn 2 m eller hvis dekket skal bære store laster, må du søke faglig hjelp eller benytte prefabrikkerte dekkeelementer.

Forankringsarmering

For å sikre at overganger mellom for eksempel en søyle og et dekke eller fundament virker sammen og kan overføre krefter, må du sørge for at armeringen i søylen og i dekket overlapper hverandre med tilstrekkelig forankringslengde. Sørg for at armering fra for eksempel fundamentet stikker opp i forskalingen før søylen støpes.

Skal du sikre at en støp på fjell ikke glir sideveis, må du forankre den i fjellet. Dette kan gjøres ved å bore hull i fjellet og stikke ned 12 mm armeringsjern sammen med en tyntflytende sementvelling. Armeringen må stikke opp i forskalingen.

Ønsker du å forankre blokker direkte på fjell, kan du bore hull i fjellet gjennom hullene i blokkene. Fyll hullene med en tyntflytende sementvelling, stikk jernet ned i hullet og fyll hullet i blokken med betong.

Forskaling

Forskalingen lager du med bord, finerplater o.l. Når du setter sammen forskalingen, så husk at den skal tas fra hverandre på en slik måte at betongstøpen ikke skades. Planlegg derfor hvordan og med hva du setter den sammen og hvordan den skal demonteres. Forskaling kan lages på flere måter, bl.a.:

  • La sidene være løse – støtt dem mot hverandre ved å bruke skråstøtter mot vegg, trær, påler i bakken o.l.
  • Bruk store skruer i sammenføyningene, eller dobbelthodede forskalingsspiker. De er lette å trekke ut etterpå.
  • Forskalingen bør smøres med forskalingsolje (fortynnet motorolje kan benyttes) så betong lett slipper under demontering. Smøring er spesielt viktig på ru og ujevne overflater.

Komprimering

Betongkvaliteten er avhengig av hva du skal støpe. Det som imidlertid er viktig, er at du ikke blander betongen bløtere enn nødvendig. Mye vann gir svak betong, og lite vann gir sterkere. Konsistensen er likevel viktig for å fylle ut forskalingen helt.

Til små, åpne former kan betongen være relativt tørr (jordfuktig). I trange forskalinger må betongen gjøres bløtere slik at den flyter ut i alle hjørner.

  • I alle tilfeller må betongen komprimeres. Dette gjør du med en lekt som stampes i formen etter hvert som den fylles. Komprimering er viktig for å gjøre betongen mest mulig frostmotstandsdyktig.
  • Fersk betong veier mye – så pass på ikke å fylle forskalingen fort og uvørent slik at den flytter på seg.
  • Ferdig betongoverflate bør ikke glattes mer enn høyst nødvendig. Bruk av stålbrett til å glatte med vil etter hvert trekke betongens finstoffer opp til overflaten og gi en svak og porøs overflate. (Dette er viktig å unngå hvis du senere skal legge fliser.)

Armering i betong

Fundament til små konstruksjoner (til tørkestativ, terrassestolper o.l.) trenger ikke armering. Også i en mindre plate på mark kan armering sløyfes hvis sidene ikke er over 1–1,5 meter, og har  stabilt underlag (for eksempel fjell). En slik plate kan være et underlag for en utepeis. Blir platen større, eller det dreier seg om en påstøp på et trebjelkelag, må det legges inn svinnarmering for å unngå at platen sprekker opp (svinnriss) under herding og uttørking. Kontroller alltid at trebjelkelaget tåler vekten av påstøpen. Alle større flater, gulv o.l. må alltid armeres.

Armeringen kan være et enkelt armeringsnett K131 plassert i øvre halvdel av platen. Sørg for minimum 30 mm betongoverdekning for å unngå fremtidig rustsprengning utendørs.

 

Frittspennende dekke

Frittspennende dekke krever forskaling med solid understøttelse – husk at betong er tungt! Armeringen plasseres jevnt fordelt i hele dekkets underkant og 30 mm over bunnen av forskalingen, og må trekkes godt inn over sideoppleggene. Bruk gjerne armeringsnett K189 med ekstrajern på 10 mm som forsterkning. For spennvidder større enn 2 m eller hvis dekket skal bære store laster, må du søke faglig hjelp eller benytte prefabrikkerte dekkeelementer.

Forankringsarmering

For å sikre at overganger mellom for eksempel en søyle og et dekke eller fundament virker sammen og kan overføre krefter, må du sørge for at armeringen i søylen og i dekket overlapper hverandre med tilstrekkelig forankringslengde. Sørg for at armering fra for eksempel fundamentet stikker opp i forskalingen før søylen støpes.

Skal du sikre at en støp på fjell ikke glir sideveis, må du forankre den i fjellet. Dette kan gjøres ved å bore hull i fjellet og stikke ned 12 mm armeringsjern sammen med en tyntflytende sementvelling. Armeringen må stikke opp i forskalingen.

Ønsker du å forankre blokker direkte på fjell, kan du bore hull i fjellet gjennom hullene i blokkene. Fyll hullene med en tyntflytende sementvelling, stikk jernet ned i hullet og fyll hullet i blokken med betong.