Etterisolering av kjelleren

Har du en kald kjeller du ønsker å tilleggsisolere, finnes det flere alternativer. Her skal vi på de mest aktuelle løsningene.

Kjellerveggene

Det beste er å ha all isolasjon på utsiden, men siden det innebærer å grave opp rundt kjellerveggene, er dette både kostbart og omfattende. Men har du en fuktig kjeller, må du likevel grave for å gjøre noe med dreneringen.

Utvendig isolasjon

Etter utgraving må kjellerveggen rengjøres og all løs puss fjernes. Sår og avflassinger repareres, eventuelt må hele muren slemmes på nytt.

Som isolasjon benyttes spesialprodukter av skumplast. Det finnes flere typer. Felles for dem er at de har drenerende, vertikale riller og er kledd med en fiberduk på utsiden. Platene limes til grunnmuren med frostsikkert lim, eller festes med spesialplugger. Platene dekkes med en spesiallist på toppen av grunnmuren. Over terreng fjernes fiberduken, og skumplast-platen pusses med glassfiberarmert fiberpuss.

Innvendig isolasjon med fasadeblokk

Ønsker du å beholde murpreget på veggen og kvier deg for å grave opp utvendig, er fasadeblokk i lettklinker løsningen. Den er fuktsikker og enkel å arbeide med for den fingernemme selvbyggeren. Blokken har yttermål 12,5 x 25 x 50 cm. Den består av ca. 6,2 cm isolasjonssjikt og ca. 6,2 cm lettklinker.

Har du en kjeller som f.eks. er murt med 25 cm lettklinker-blokk (Leca), vil det gi en U-verdi på rundt 0,30 W/m2K. Dvs. at du du bedrer varmeisolasjonen med en faktor på 2,7. Er kjellerveggen i isoblokk, blir resultatet enda bedre.

På mindre innervegger (maksimum lengde 6 m og høyde 2,5 m) kan fasadeblokken mures direkte mot eksisterende kjellervegg uten luftspalte. Man bruker da faste bindere som festes i bakvegggen, ca. 4 stk. per kvadratmeter. Disse fås i faghandelen. (Er veggene større enn angitt, benyttes forankringsskinner og BI Fasadeblokkbindere. Sjekk med blokkprodusentenes hjemmeside om hvorledes du skal gå fram.)

Over dører og vinduer benytter du spesialproduserte fasadebjelker.

For å være mest mulig trygg på at den ferdige veggen ikke skal sprekke opp, bør den pusses med glassfiberarmert fiberpuss (se omtale i Overflatebehandling av muren).

Innvendig isolasjon med bindingsverk

Hvis du ønsker å etterisolere med bindingsverk, må kjellerveggen være 100 % tørr. Hvis ikke, må det dreneres og isoleres på utsiden. Den utvendige isoleringen forhindrer kuldebroer og reduserer kondensfare i det innvendige bindingsverket ved at betongveggene får betydelig temperaturheving. Stenderne monteres ca. 20 mm fra veggen. Ved bruk av 48 x 48 mm eller 48 x 73 mm stendere kan du benytte 70 eller 100 mm isolasjon som monteres helt inn til veggen.

For å redusere risikoen for fukt under terrengnivå, bør tykkelsen på innvendig isolasjon begrenses til 50 mm på betongvegg, og 100 mm på vegg av lettklinker. Bunnsvill bør settes på et kapillærbrytende sjikt (svillunderlag) uten unødige skjøter. Isoler bak sviller og stendere.

Generelt bør man være forsiktig med bruk av fuktsperre i kjelleryttervegg. Utgangspunktet bør være at dersom mer enn halve ytterveggen er gjenfylt med masser, sløyfes fuktsperren. Innvendig fuktsperre hindrer uttørkning av byggfukt og frarådes ved store oppfyllingshøyder.

Kjellergulvet

Også når du skal tilleggsisolere kjellergulvet er det flere alternativer:

Flytende gulv med flytesparkel

Denne løsningen gir muligheter for å benytte varmekabler eller vannbåren varme, og gir lavere byggehøyde enn om man støper gulvet i betong.

  1. Legg isolasjon rett på det eksisterende gulvet.

  2. Legg 0,2 mm plastfolie som fuktsperre oppå isolasjonen. Overlapp i skjøter skal være minst 50 cm.

  3. Kleb skumplastremser langs alle veggene.

  4. Fiberduk legges oppå plastfolien og brettes opp minimum 10 cm langs kantene. Dette for å hindre at sparkelmassen renner ned i underliggende materiale.

  5. Armeringsnett P091 legges direkte på fiberduken. Eventuelle varmekabler eller rør for vannbåren varme festes til nettet med klips.

  6. Fiberforsterket avrettingsmasse legges ut i tykkelse på ca. 30–35 mm.

  7. Gangbart etter 3–5 timer. Etter 3–4 uker kan det legges gulvbelegg/fliser.

 Tilfarergulv

  1. Legg 0,2 mm plastfolie som fuktsperre på betonggulvet. Overlapp i skjøter skal være minst 50 cm, og må teipes.

  2. Tilfarere tilpasset isolasjonstykkelsen plasseres med senteravstand 60 cm. Dersom kjellergulvet ikke er isolert tidligere, bør isolasjonstykkelsen begrenses til 50 mm for å redusere faren for kondens. Er kjellergulvet skjevt, benyttes plastkiler eller spesielle justeringsskruer i plast.

  3. Isoler mellom tilfarerne.

  4. På tilfarerne benyttes gulvbord eller sponplater med tykkelse minst 22 mm. Platene skrus til tilfarerne. Sørg for klaring på 8–10 mm mot alle vegger. Platene/gulvbordene bør lagres i kjellerrommet en ukes tid før bruk for kondisjonering. 
     

Kjeller med lav takhøyde

Eldre hus har gjerne lav takhøyde i kjelleren. Vil man beholde takhøyden – eller øke den – må man gå mer drastisk til verk:

  1. Hugg opp betonggulvet og grav deg ned til ønsket dybde.

  2. Legg en fiberduk over hele arealet.

  3. Fyll på et ca. 10 cm lag med drenerende masser. Lettklinker (løs Leca) er velegnet og lett å jobbe med, samtidig som det isolerer.

  4. Legg ønsket tykkelse med skumplastisolasjon og 0,2 mm plastfolie.

  5. Følg så anvisningene videre fra punkt 4 i avsnittet foran: «Flytende gulv med flytesparkel».

 Tilleggsisolering av murhus

Det anbefales at det kun isoleres på utsiden av muren. Dersom det isoleres på innsiden, bør ca. 2/3 av veggens totale isolasjonsmengde være på yttersiden. Det betyr at om huset ditt er bygget med skallmur i tegl og isolert med 10 cm isolasjon (som var vanlig i mange år), eller med 25 cm lettklinkerblokk eller porebetong, bør maksimum innvendig tilleggsisolasjon ikke være mer enn 5 cm. Har du et bindingsverkhus forblendet med tegl, gjelder ikke dette. Da kan du isolere så mye du måtte ønske innvendig.

Gamle murgårder har vanligvis ikke isolasjon. Skal disse tilleggsisoleres innvendig, anbefales det å benytte treullsementplater som forankres mekanisk til veggen. Platene fås i tykkelser opp til 100 mm. U-verdien på slike plater er betydelig lavere enn for mineralull, men isolerer likevel langt bedre enn ikke å ha isolasjon. Platene pusses med glassfiberarmert fiberpuss.

Utvendig etterisolering av murhus har høy vanskelighetsgrad og bør utføres av murer med erfaring med denne typen arbeid. Det benyttes EPS-isolasjon eller hard steinullisolasjon. Veggene må vaskes, og all gammel løs murpuss må fjernes. Vanligvis skal isolasjonen både limes og boltes til underlaget. Veggene pusses med glassfiberarmert fiberpuss. Vannbrett skal ha beslag. Dersom veggene er utsatt for sterkt slagregn, kan det være fornuftig å velge andre løsninger for å sikre god opp- tørking av fasaden. En mulighet kan da være å lekte ut som man gjør på trehus, og heller avslutte på utsiden med en fuktbestandig bygningsplate som pusses etter montering. På denne måten vil bygningen fremdeles fremstå som et murhus.

 

Se produkter på byggmakker.no

Kjellerveggene

Det beste er å ha all isolasjon på utsiden, men siden det innebærer å grave opp rundt kjellerveggene, er dette både kostbart og omfattende. Men har du en fuktig kjeller, må du likevel grave for å gjøre noe med dreneringen.

Utvendig isolasjon

Etter utgraving må kjellerveggen rengjøres og all løs puss fjernes. Sår og avflassinger repareres, eventuelt må hele muren slemmes på nytt.

Som isolasjon benyttes spesialprodukter av skumplast. Det finnes flere typer. Felles for dem er at de har drenerende, vertikale riller og er kledd med en fiberduk på utsiden. Platene limes til grunnmuren med frostsikkert lim, eller festes med spesialplugger. Platene dekkes med en spesiallist på toppen av grunnmuren. Over terreng fjernes fiberduken, og skumplast-platen pusses med glassfiberarmert fiberpuss.

Innvendig isolasjon med fasadeblokk

Ønsker du å beholde murpreget på veggen og kvier deg for å grave opp utvendig, er fasadeblokk i lettklinker løsningen. Den er fuktsikker og enkel å arbeide med for den fingernemme selvbyggeren. Blokken har yttermål 12,5 x 25 x 50 cm. Den består av ca. 6,2 cm isolasjonssjikt og ca. 6,2 cm lettklinker.

Har du en kjeller som f.eks. er murt med 25 cm lettklinker-blokk (Leca), vil det gi en U-verdi på rundt 0,30 W/m2K. Dvs. at du du bedrer varmeisolasjonen med en faktor på 2,7. Er kjellerveggen i isoblokk, blir resultatet enda bedre.

På mindre innervegger (maksimum lengde 6 m og høyde 2,5 m) kan fasadeblokken mures direkte mot eksisterende kjellervegg uten luftspalte. Man bruker da faste bindere som festes i bakvegggen, ca. 4 stk. per kvadratmeter. Disse fås i faghandelen. (Er veggene større enn angitt, benyttes forankringsskinner og BI Fasadeblokkbindere. Sjekk med blokkprodusentenes hjemmeside om hvorledes du skal gå fram.)

Over dører og vinduer benytter du spesialproduserte fasadebjelker.

For å være mest mulig trygg på at den ferdige veggen ikke skal sprekke opp, bør den pusses med glassfiberarmert fiberpuss (se omtale i Overflatebehandling av muren).

Innvendig isolasjon med bindingsverk

Hvis du ønsker å etterisolere med bindingsverk, må kjellerveggen være 100 % tørr. Hvis ikke, må det dreneres og isoleres på utsiden. Den utvendige isoleringen forhindrer kuldebroer og reduserer kondensfare i det innvendige bindingsverket ved at betongveggene får betydelig temperaturheving. Stenderne monteres ca. 20 mm fra veggen. Ved bruk av 48 x 48 mm eller 48 x 73 mm stendere kan du benytte 70 eller 100 mm isolasjon som monteres helt inn til veggen.

For å redusere risikoen for fukt under terrengnivå, bør tykkelsen på innvendig isolasjon begrenses til 50 mm på betongvegg, og 100 mm på vegg av lettklinker. Bunnsvill bør settes på et kapillærbrytende sjikt (svillunderlag) uten unødige skjøter. Isoler bak sviller og stendere.

Generelt bør man være forsiktig med bruk av fuktsperre i kjelleryttervegg. Utgangspunktet bør være at dersom mer enn halve ytterveggen er gjenfylt med masser, sløyfes fuktsperren. Innvendig fuktsperre hindrer uttørkning av byggfukt og frarådes ved store oppfyllingshøyder.

Kjellergulvet

Også når du skal tilleggsisolere kjellergulvet er det flere alternativer:

Flytende gulv med flytesparkel

Denne løsningen gir muligheter for å benytte varmekabler eller vannbåren varme, og gir lavere byggehøyde enn om man støper gulvet i betong.

  1. Legg isolasjon rett på det eksisterende gulvet.

  2. Legg 0,2 mm plastfolie som fuktsperre oppå isolasjonen. Overlapp i skjøter skal være minst 50 cm.

  3. Kleb skumplastremser langs alle veggene.

  4. Fiberduk legges oppå plastfolien og brettes opp minimum 10 cm langs kantene. Dette for å hindre at sparkelmassen renner ned i underliggende materiale.

  5. Armeringsnett P091 legges direkte på fiberduken. Eventuelle varmekabler eller rør for vannbåren varme festes til nettet med klips.

  6. Fiberforsterket avrettingsmasse legges ut i tykkelse på ca. 30–35 mm.

  7. Gangbart etter 3–5 timer. Etter 3–4 uker kan det legges gulvbelegg/fliser.

 Tilfarergulv

  1. Legg 0,2 mm plastfolie som fuktsperre på betonggulvet. Overlapp i skjøter skal være minst 50 cm, og må teipes.

  2. Tilfarere tilpasset isolasjonstykkelsen plasseres med senteravstand 60 cm. Dersom kjellergulvet ikke er isolert tidligere, bør isolasjonstykkelsen begrenses til 50 mm for å redusere faren for kondens. Er kjellergulvet skjevt, benyttes plastkiler eller spesielle justeringsskruer i plast.

  3. Isoler mellom tilfarerne.

  4. På tilfarerne benyttes gulvbord eller sponplater med tykkelse minst 22 mm. Platene skrus til tilfarerne. Sørg for klaring på 8–10 mm mot alle vegger. Platene/gulvbordene bør lagres i kjellerrommet en ukes tid før bruk for kondisjonering. 
     

Kjeller med lav takhøyde

Eldre hus har gjerne lav takhøyde i kjelleren. Vil man beholde takhøyden – eller øke den – må man gå mer drastisk til verk:

  1. Hugg opp betonggulvet og grav deg ned til ønsket dybde.

  2. Legg en fiberduk over hele arealet.

  3. Fyll på et ca. 10 cm lag med drenerende masser. Lettklinker (løs Leca) er velegnet og lett å jobbe med, samtidig som det isolerer.

  4. Legg ønsket tykkelse med skumplastisolasjon og 0,2 mm plastfolie.

  5. Følg så anvisningene videre fra punkt 4 i avsnittet foran: «Flytende gulv med flytesparkel».

 Tilleggsisolering av murhus

Det anbefales at det kun isoleres på utsiden av muren. Dersom det isoleres på innsiden, bør ca. 2/3 av veggens totale isolasjonsmengde være på yttersiden. Det betyr at om huset ditt er bygget med skallmur i tegl og isolert med 10 cm isolasjon (som var vanlig i mange år), eller med 25 cm lettklinkerblokk eller porebetong, bør maksimum innvendig tilleggsisolasjon ikke være mer enn 5 cm. Har du et bindingsverkhus forblendet med tegl, gjelder ikke dette. Da kan du isolere så mye du måtte ønske innvendig.

Gamle murgårder har vanligvis ikke isolasjon. Skal disse tilleggsisoleres innvendig, anbefales det å benytte treullsementplater som forankres mekanisk til veggen. Platene fås i tykkelser opp til 100 mm. U-verdien på slike plater er betydelig lavere enn for mineralull, men isolerer likevel langt bedre enn ikke å ha isolasjon. Platene pusses med glassfiberarmert fiberpuss.

Utvendig etterisolering av murhus har høy vanskelighetsgrad og bør utføres av murer med erfaring med denne typen arbeid. Det benyttes EPS-isolasjon eller hard steinullisolasjon. Veggene må vaskes, og all gammel løs murpuss må fjernes. Vanligvis skal isolasjonen både limes og boltes til underlaget. Veggene pusses med glassfiberarmert fiberpuss. Vannbrett skal ha beslag. Dersom veggene er utsatt for sterkt slagregn, kan det være fornuftig å velge andre løsninger for å sikre god opp- tørking av fasaden. En mulighet kan da være å lekte ut som man gjør på trehus, og heller avslutte på utsiden med en fuktbestandig bygningsplate som pusses etter montering. På denne måten vil bygningen fremdeles fremstå som et murhus.

 

Se produkter på byggmakker.no