Liggende og stående kledning

Siden middelalderen har det vært vanlig å bruke tre som kledningsmateriale på norske hus, og det er fortsatt det mest brukte på eneboliger og småhus. Gjennom de forskjellige stilepoker har kledningen og metodene endret seg. Kravene vi stiller til utvendig panel er imidlertid de samme, nemlig å beskytte bygningen mot naturelementene – og gi den en pen og tiltalende fasade.

Vanligvis benyttes det gran og furu i ytterkledning. Tidligere ble furu, som er rik på kjerneved, foretrukket, men i dag bruker de fleste kledning av gran, som også er billigere enn furu. Som med alle materialer er det tettvokst trevirke (med smale årringer) som har best kvalitet.

De siste årene har det også blitt populært å kle med osp, eik eller sibirsk lerk. Dette er også værbestandige tresorter som tåler mye. Man må vurdere hvert enkelt treslag og forhøre seg om hvilke egenskaper de har og hvordan de helst bør overflatebehandles. Eksempelvis blir ospematerialer ganske grå etter en tid, og mange gir den et strøk med jernvitriol med en gang, for at den skal få den ønskede patina fra starten. 

Værbestandig ytterkledning

I dag leveres det også panel til ytterkledning som er forhåndsbehandlet for å være mer værbestandig og samtidig redusere ditt etterarbeid. Her er det flere alternativ:

  1. Soppbeskyttet kledning er påført en fargeløs væske som reduserer fuktopptaket i treverket, samtidig som det beskytter mot svart- og råtesopp. Denne behandlingen reduserer senere soppvekst på overflaten, men panelet må overmales. Leveres med grunning og/eller toppstrøk.

  2. Trykkimpregnert furukledning hindrer sopp og insektangrep. Impregneringen, som bør overflatebehandles på lik linje med annen kledning, trekker langt inn i treverket og gir varig beskyttelse.

  3. Grunnet kledning er materialer som er behandlet med vanntynnet, akrylforsterket grunning som inneholder soppdrepende midler. Materialene er behandlet under optimale forhold på trevirke som er garantert tørt. Grunningen påføres tre av sidene og gir det en værbestandig overflate som egner seg godt for videre behandling. Du kan også få grunnet kledning som er påført et mellomstrøk.

  4. Ferdigmalt kledning (med toppstrøk)er, i tillegg til grunning (som nevnt under pkt. 3), kledning som har fått langvarig beskyttelse gjennom ett eller flere polyuretanforsterkede toppstrøk. Ett strøk kan stå urørt i inntil fem år, men to toppstrøk skal holde i sju til ti år.

(Informasjon fra leverandør Bergene Holm AS).

Kledningsprofiler

Det finnes en rekke forskjellige kledningsprofiler (utvendig panel) på markedet, og det er ikke alltid like lett å velge hva som er best. Hvis du er selvbygger, kan det lønne seg å ta kontakt med en arkitekt eller byggmester for å få råd om hva som er best, både praktiske og estetisk, før du bestemmer deg. Dersom du skal bytte kledning, bør du også være forsiktig med å skifte panelprofil, for det kan endre hele bygningens karakter og utseende.

Du bør helst sortere

De gamle håndverkerne sorterte alltid kledningsbordene før oppsetting. Ferdig profilerte bord som «weatherboards» og falsede eller pløyde kledningsbord kan naturligvis ikke sorteres, men vanlig uprofilert og ukantet kledning, spesielt stående, bør sorteres.

Når kledningsbordene tørker, vil bord som ikke er kantskåret kuve (bue seg). For at denne kuvingen ikke skal lage åpninger mellom bordene i stående kledning, bør underliggerne settes opp med margsiden inn, mens overliggerne får margsiden ut. Dermed klemmes bordene mot hverandre under tørking og kuving, og veggen holder tett (se tegning).

Også liggende, ufalset kledning kan sorteres, men her bør alle bordene enten settes opp med margen ut eller alle med margen inn, slik at kuvingen skjer samme vei. Justerte bord har imidlertid én glatt side og én ru side. Det er alltid den ru siden som skal vende ut, derfor må sorteringen gjøres med dette i tankene.

Utlekting

I en isolert vegg må kledningen «løftes» litt ut fra veggen, slik at det blir et gjennomgående luftesjikt på baksiden av bordene, nedenfra og opp. Poenget med dette er at fuktighet som trenger inn bak kledningen, eller fuktighet som trenger gjennom veggen innenfra, skal kunne tørke opp. Dermed unngås mugg- og råteskader og fuktblærer i malingen. En slik lufting oppnår du ved å sette opp lekter utenpå vindsperren, og som kledningen spikres på. Lektene har imidlertid en funksjon til: De skal klemme skjøtene i vindsperren slik at vinden ikke trenger inn bak den.

Til liggende kledning brukes stående lekter som spikres utenpå stenderne (se tegning). Ved stående kledning brukes det liggende lekter utenpå tversgående losholt eller utenpå- lagte spikerslag. Det skal være åpent nederst og øverst, slik at luften kan sirkulere på baksiden av kledningen og tørke opp.

Vær klar over at stående kledninger med plan bakside også krever at utlektingen lektes ut (krysslekting), ellers vil det dannes tette rom mellom lektene. Utlekting er ellers bare nødvendig for kledning av isolerte vegger ved oppvarmede rom. På uisolerte, kalde vegger er den ikke nødvendig.

Liggende kledning

Liggende kledning var mest brukt langs kysten, fordi den er mer vannavvisende enn stående. Det finnes mange typer og profiler liggende kledning, og dersom den skiftes ut, er det viktig å bruke opprinnelig profil, slik at inntrykket ikke endres. En liggende kledning får som oftest høye hus til å virke lavere enn om det hadde vært kledd med stående. Dette er en faktor man bør ta hensyn til når husets fasade planlegges. Hjørnene kan enkelt dekkes inn med bord (hjørnekasser), men det er også andre løsninger.

En fordel med liggende kledning er at siden vannet renner nedover vil de nederste bordene alltid være mest utsatt for råte ‒ og de er lette å skifte ut uten å måtte rive store deler av veggen.

Montering av liggende kledning

  • Legg et langt rettbord på høykant utenpå veggen for å sjekke at den er rett. Større ujevnheter rettes opp med lekter og/eller strimler av takpapp, platebiter e.l.
  • Det er lettere å sette opp liggende kledning enn stående. Er du nøye nok med å få det første, nederste bordet vannrett, vil resten bli ren «plankestabling», særlig hvis bordene er falset. Dessuten blir endene på liggende kledning som regel dekket av hjørnekasser og dekkbord, så du behøver ikke være pinlig nøyaktig med kappingen.
  • Mål deg ut på forhånd, slik at bordene stemmer noenlunde rundt vinduene ‒ du bør ikke ende opp med en smal bordstripe under vinduet og en bred over. Med vinduer i forskjellige høyder går du ut fra det som er mest dominerende. Men husk også at omrammingen dekker ganske mye.
  • Kontroller jevnlig at bordene ligger i vater, et enkelt bord kan gi en liten skjevhet som forplanter seg.
  • Bordene skal spikres med kun én spiker per 60 cm spikerslag, plassert ca. 1/3 fra bordets nederkant, og slik at den går inn like over bordet under. Spikeren klemmer dermed øvre del av nedenforliggende bord inntil, men spikeren skal altså ikke gå gjennom dette bordet. Slik kan bordene utvide seg og trekke seg sammen etter behov, uten fare for sprekkdannelser på grunn av låsing. Kun øverste bord spikres med to spiker. Spikerdimensjon: Normalt 3,4 x 95 mm for overlappende bord, minimum 2,8 x 75 mm for falset kledning.

Ufalset kledning

Vanlige, justerte bord, det vi kaller ufalset kledning, er mer plundrete å sette opp fordi hvert enkelt bord må vatres og legges med minst 2 cm overlapp på foregående bord. Fordelen er at du har gode justeringsmuligheter, og du kan få kledningen til å gå opp på veggen bare ved å justere overlappingen. Det er altså ikke nødvendig med helt den samme overlappingen hele veien.

Ukantet kledning, såkalt seterpanel eller villmarkspanel, settes opp etter samme prinsipp, men her må overlappingen være større. For at bordene skal bli «vannrette», må du finne midtlinjen og vatre ut fra den. Margsiden skal vende ut, og leverandørene av slik kledning skjærer av og til kanten kontra, slik at riktig side gir seg selv. Heller ikke her må du bruke mer enn én spiker per spikerslag, men grov kledning krever grovere spiker, iallfall 125 mm!

Montering av stående kledning

Stående kledning, med under- og overliggere, finnes i en rekke varianter. De har den fordelen at du kan justere bordene sideveis, og bruke smalere eller bredere bord over og under vinduer og over dører for å få kledningen til å «gå opp».

  • Beregn minst 2 cm overlapp på begge sider av underliggeren. Ta en stump underliggerbord og merk av bredden gjentatte ganger bortover veggen eller spikerlekten. Avstanden må være lik overliggeren minus et beregnet overlapp på 2 x 2–2,5 cm. Blir det feil i første forsøk, prøver du igjen ved å trekke sammen eller utvide avstanden noen millimeter. Husk at bare tre mm forskyvning gir 6 cm på 20 bord.
  • Underliggerne festes med én spiker, 2,8 x 75 mm, per spikerslag, overliggerne med to stk. 3,4 x 95 mm (kun én på lektepanel), og slik at spikrene ikke går igjennom underliggerne. Dermed unngår du at bordene sprekker ved opptørking fordi de blir holdt i sjakk.
  • Pass på at bordene står i lodd.
  • Ukantetkledning (villmarkspanel) kan også brukes som stående under- og overligger, og vil da gi en kraftig, fin effekt. Den settes opp som vanlig tømmermannskledning, men bordene må loddes opp etter en sentrumslinje som trekkes på hvert bord. Slik kledning er mer kostbar, og du vil spare noen kroner og lette arbeidet ved å bruke vanlige, brede bord som underliggere. Du vil jo likevel ikke se kantene her.

Kappe først eller etterpå?

Stående kledning kan kappes til bord for bord, enten alle på én gang eller etter hvert. Stem bordene opp mot ferdig undertekket takutspring, eller plasser dem på en midlertidig hjelpelekt i nederkant. En slik hjelpelekt er uvurderlig, men må være snorrett! All stående kledning bør skråsages nederst, slik at bordene får dryppnese, men det viktigste er behandlingen av endeveden.

Du kan også sette opp kledningen med litt for lange bord og så kappe alt i vater etterpå: Finn eksakt underkant ved hvert hjørne, og strekk en stram snor. Fest en rett lekt litt lavere enn snoren, som kjøreanlegg for elektrisk kappsag. Kontroller at linjen er i vater. Ikke press hardt på saga, slik at det blir fliser og vær varsom når du skjærer gjennom det siste bordet.

Spikrene skal på linje

Bruk alltid hodespiker på utvendig kledning, vanligvis 3,4 x 95 mm på overliggere og ufalset kledning. Hodene er grove og blir synlige på veggen, derfor er det viktig at de blir plassert på linje. Spiker plassert i sikksakk gir et sjusket inntrykk. Oppmerkingen kan du gjøre enten ved å bruke en mal og merke opp plasseringen på hvert enkelt bord på forhånd, eller ved å feste bordet løst til veggen med én spiker og deretter vatre eller lodde det opp. Bruk vateret, snor eller rettbordet som linjal til oppmerkingen av spikrene på de øvrige bordene. Husk å forbore hull til spikrene dersom de plasseres mindre enn 10 cm fra enden av bordene.

Bruk gjerne et laservater for å markere linja hvor spikrene skal stå. Plasserer laserstrålen på rett sted og marker hvor spikrene skal slås med en blyant eller spiss spiker. Du kan selvsagt også spikre «rett på laserlinja» men vær nøye med at spikrene kommer like langt fra kanten på alle kledningsbordene.

Hjørnene

Ved stående kledning dannes det naturlige hjørnekasser ved at møtende overliggere spikres sammen. Derfor er det viktig at kledningen er riktig målt ut på veggen!

Til liggende kledning er det flere muligheter, men det vanligste er å kasse inn hjørnene. På vanlig falset kledning greier det seg med ett bord på hver side som spikres sammen. For at hjørnekassen skal bli pen, bør det ene bordet være en bordtykkelse smalere enn det andre, slik at kassen blir like bred på begge sider.

På ufalset kledning, «weatherboards» o.l. kan du bruke samme løsning, men det blir penere om du lager en krabbelist av 22 mm bord på begge sider. Du plasserer bordet som det skal sages ut fra inn mot veggen, og merker opp med et strekmål eller en liten kloss med hull til blyanten. Hakkene tas ut med sag og stemjern/øks, eller bare med sag.

Den gamle, profesjonelle løsningen er å sette sammen bordene i gjæring, dvs. at du sager endene i 45 graders vinkel. Men et pent resultat krever lang erfaring, så vi går ikke mer inn på dette her.

Reparasjon av kledning

Prinsippet blir det samme som for helt ny kledning, med et par tips i tillegg: Hvis skadene kun er lokale, er det viktig å finne årsaken. Det kan være dårlige materialer i kombinasjon med feil oppsetting og/eller dårlig vedlikehold. Eller at det er blitt fuktskader fordi damp innenfra – f.eks. fra badet – har trengt igjennom veggen og ut i kledningen. Slike kondens- skader synes først ved at malingen får blærer og flasser.

Som regel kan du greie deg med å fjerne skadet virke i godt monn, men du må aldri nøye deg med bare å fjerne skadet kledning, du må åpne vindsperren og kontrollere om det er skader også i bærende konstruksjoner. Slike skader kan være omfattende, men er ofte enkle å ha med å gjøre.

Det er også viktig at du ikke bygger inn igjen skadestedet før du er helt sikker på at treverket er tørt. En fuktmåler kan være en god investering. Den har to spisser som settes inn i treverket og måler fuktinnholdet ganske raskt. Er det under 20 prosent, kan du bygge inn.

Lapper du på vindsperren, er det viktig at lappen i overkant stikkes opp under den eksisterende, slik at slagregn som eventuelt trenger inn bak kledningen ledes ut og ned, ikke inn i isolasjon og bærende konstruksjoner.

Vedlikehold av kledningen

Treverk er påvirkelig av ytre faktorer som fuktighet, sopp, flygesand, blomsterstøv, sot og nedfall fra fyring og industri, annen forurensning fra lufta og en rekke andre påkjenninger. Alt dette kan svekke kledningen. Et visst vedlikehold anbefales for å opprettholde ønsket kvalitet.

Det lønner seg å vaske huset med jevne mellomrom. Da fjerner du mye soppdannelse (svertesopp) og andre ytre forurensninger. Bruk gjerne slange, men ikke høytrykk, som kan føre til fuktskader dersom vannet trenger dypt inn i treverket og mellom kledningsbordene. Ved hardt trykk kan det også oppstå mikrosprekker i treverket. Er det behov for ny maling eller beis, bør huset tørke i minst én uke i tørt vær før behandling.

Ved jevnlig inspeksjon av husets fasade og litt innstas for å utbedre skader og slitasje vil du på sikt kunne spare mange penger og irritasjoner.

 

Se produkter på byggmakker.no

Vanligvis benyttes det gran og furu i ytterkledning. Tidligere ble furu, som er rik på kjerneved, foretrukket, men i dag bruker de fleste kledning av gran, som også er billigere enn furu. Som med alle materialer er det tettvokst trevirke (med smale årringer) som har best kvalitet.

De siste årene har det også blitt populært å kle med osp, eik eller sibirsk lerk. Dette er også værbestandige tresorter som tåler mye. Man må vurdere hvert enkelt treslag og forhøre seg om hvilke egenskaper de har og hvordan de helst bør overflatebehandles. Eksempelvis blir ospematerialer ganske grå etter en tid, og mange gir den et strøk med jernvitriol med en gang, for at den skal få den ønskede patina fra starten. 

Værbestandig ytterkledning

I dag leveres det også panel til ytterkledning som er forhåndsbehandlet for å være mer værbestandig og samtidig redusere ditt etterarbeid. Her er det flere alternativ:

  1. Soppbeskyttet kledning er påført en fargeløs væske som reduserer fuktopptaket i treverket, samtidig som det beskytter mot svart- og råtesopp. Denne behandlingen reduserer senere soppvekst på overflaten, men panelet må overmales. Leveres med grunning og/eller toppstrøk.

  2. Trykkimpregnert furukledning hindrer sopp og insektangrep. Impregneringen, som bør overflatebehandles på lik linje med annen kledning, trekker langt inn i treverket og gir varig beskyttelse.

  3. Grunnet kledning er materialer som er behandlet med vanntynnet, akrylforsterket grunning som inneholder soppdrepende midler. Materialene er behandlet under optimale forhold på trevirke som er garantert tørt. Grunningen påføres tre av sidene og gir det en værbestandig overflate som egner seg godt for videre behandling. Du kan også få grunnet kledning som er påført et mellomstrøk.

  4. Ferdigmalt kledning (med toppstrøk)er, i tillegg til grunning (som nevnt under pkt. 3), kledning som har fått langvarig beskyttelse gjennom ett eller flere polyuretanforsterkede toppstrøk. Ett strøk kan stå urørt i inntil fem år, men to toppstrøk skal holde i sju til ti år.

(Informasjon fra leverandør Bergene Holm AS).

Kledningsprofiler

Det finnes en rekke forskjellige kledningsprofiler (utvendig panel) på markedet, og det er ikke alltid like lett å velge hva som er best. Hvis du er selvbygger, kan det lønne seg å ta kontakt med en arkitekt eller byggmester for å få råd om hva som er best, både praktiske og estetisk, før du bestemmer deg. Dersom du skal bytte kledning, bør du også være forsiktig med å skifte panelprofil, for det kan endre hele bygningens karakter og utseende.

Du bør helst sortere

De gamle håndverkerne sorterte alltid kledningsbordene før oppsetting. Ferdig profilerte bord som «weatherboards» og falsede eller pløyde kledningsbord kan naturligvis ikke sorteres, men vanlig uprofilert og ukantet kledning, spesielt stående, bør sorteres.

Når kledningsbordene tørker, vil bord som ikke er kantskåret kuve (bue seg). For at denne kuvingen ikke skal lage åpninger mellom bordene i stående kledning, bør underliggerne settes opp med margsiden inn, mens overliggerne får margsiden ut. Dermed klemmes bordene mot hverandre under tørking og kuving, og veggen holder tett (se tegning).

Også liggende, ufalset kledning kan sorteres, men her bør alle bordene enten settes opp med margen ut eller alle med margen inn, slik at kuvingen skjer samme vei. Justerte bord har imidlertid én glatt side og én ru side. Det er alltid den ru siden som skal vende ut, derfor må sorteringen gjøres med dette i tankene.

Utlekting

I en isolert vegg må kledningen «løftes» litt ut fra veggen, slik at det blir et gjennomgående luftesjikt på baksiden av bordene, nedenfra og opp. Poenget med dette er at fuktighet som trenger inn bak kledningen, eller fuktighet som trenger gjennom veggen innenfra, skal kunne tørke opp. Dermed unngås mugg- og råteskader og fuktblærer i malingen. En slik lufting oppnår du ved å sette opp lekter utenpå vindsperren, og som kledningen spikres på. Lektene har imidlertid en funksjon til: De skal klemme skjøtene i vindsperren slik at vinden ikke trenger inn bak den.

Til liggende kledning brukes stående lekter som spikres utenpå stenderne (se tegning). Ved stående kledning brukes det liggende lekter utenpå tversgående losholt eller utenpå- lagte spikerslag. Det skal være åpent nederst og øverst, slik at luften kan sirkulere på baksiden av kledningen og tørke opp.

Vær klar over at stående kledninger med plan bakside også krever at utlektingen lektes ut (krysslekting), ellers vil det dannes tette rom mellom lektene. Utlekting er ellers bare nødvendig for kledning av isolerte vegger ved oppvarmede rom. På uisolerte, kalde vegger er den ikke nødvendig.

Liggende kledning

Liggende kledning var mest brukt langs kysten, fordi den er mer vannavvisende enn stående. Det finnes mange typer og profiler liggende kledning, og dersom den skiftes ut, er det viktig å bruke opprinnelig profil, slik at inntrykket ikke endres. En liggende kledning får som oftest høye hus til å virke lavere enn om det hadde vært kledd med stående. Dette er en faktor man bør ta hensyn til når husets fasade planlegges. Hjørnene kan enkelt dekkes inn med bord (hjørnekasser), men det er også andre løsninger.

En fordel med liggende kledning er at siden vannet renner nedover vil de nederste bordene alltid være mest utsatt for råte ‒ og de er lette å skifte ut uten å måtte rive store deler av veggen.

Montering av liggende kledning

  • Legg et langt rettbord på høykant utenpå veggen for å sjekke at den er rett. Større ujevnheter rettes opp med lekter og/eller strimler av takpapp, platebiter e.l.
  • Det er lettere å sette opp liggende kledning enn stående. Er du nøye nok med å få det første, nederste bordet vannrett, vil resten bli ren «plankestabling», særlig hvis bordene er falset. Dessuten blir endene på liggende kledning som regel dekket av hjørnekasser og dekkbord, så du behøver ikke være pinlig nøyaktig med kappingen.
  • Mål deg ut på forhånd, slik at bordene stemmer noenlunde rundt vinduene ‒ du bør ikke ende opp med en smal bordstripe under vinduet og en bred over. Med vinduer i forskjellige høyder går du ut fra det som er mest dominerende. Men husk også at omrammingen dekker ganske mye.
  • Kontroller jevnlig at bordene ligger i vater, et enkelt bord kan gi en liten skjevhet som forplanter seg.
  • Bordene skal spikres med kun én spiker per 60 cm spikerslag, plassert ca. 1/3 fra bordets nederkant, og slik at den går inn like over bordet under. Spikeren klemmer dermed øvre del av nedenforliggende bord inntil, men spikeren skal altså ikke gå gjennom dette bordet. Slik kan bordene utvide seg og trekke seg sammen etter behov, uten fare for sprekkdannelser på grunn av låsing. Kun øverste bord spikres med to spiker. Spikerdimensjon: Normalt 3,4 x 95 mm for overlappende bord, minimum 2,8 x 75 mm for falset kledning.

Ufalset kledning

Vanlige, justerte bord, det vi kaller ufalset kledning, er mer plundrete å sette opp fordi hvert enkelt bord må vatres og legges med minst 2 cm overlapp på foregående bord. Fordelen er at du har gode justeringsmuligheter, og du kan få kledningen til å gå opp på veggen bare ved å justere overlappingen. Det er altså ikke nødvendig med helt den samme overlappingen hele veien.

Ukantet kledning, såkalt seterpanel eller villmarkspanel, settes opp etter samme prinsipp, men her må overlappingen være større. For at bordene skal bli «vannrette», må du finne midtlinjen og vatre ut fra den. Margsiden skal vende ut, og leverandørene av slik kledning skjærer av og til kanten kontra, slik at riktig side gir seg selv. Heller ikke her må du bruke mer enn én spiker per spikerslag, men grov kledning krever grovere spiker, iallfall 125 mm!

Montering av stående kledning

Stående kledning, med under- og overliggere, finnes i en rekke varianter. De har den fordelen at du kan justere bordene sideveis, og bruke smalere eller bredere bord over og under vinduer og over dører for å få kledningen til å «gå opp».

  • Beregn minst 2 cm overlapp på begge sider av underliggeren. Ta en stump underliggerbord og merk av bredden gjentatte ganger bortover veggen eller spikerlekten. Avstanden må være lik overliggeren minus et beregnet overlapp på 2 x 2–2,5 cm. Blir det feil i første forsøk, prøver du igjen ved å trekke sammen eller utvide avstanden noen millimeter. Husk at bare tre mm forskyvning gir 6 cm på 20 bord.
  • Underliggerne festes med én spiker, 2,8 x 75 mm, per spikerslag, overliggerne med to stk. 3,4 x 95 mm (kun én på lektepanel), og slik at spikrene ikke går igjennom underliggerne. Dermed unngår du at bordene sprekker ved opptørking fordi de blir holdt i sjakk.
  • Pass på at bordene står i lodd.
  • Ukantetkledning (villmarkspanel) kan også brukes som stående under- og overligger, og vil da gi en kraftig, fin effekt. Den settes opp som vanlig tømmermannskledning, men bordene må loddes opp etter en sentrumslinje som trekkes på hvert bord. Slik kledning er mer kostbar, og du vil spare noen kroner og lette arbeidet ved å bruke vanlige, brede bord som underliggere. Du vil jo likevel ikke se kantene her.

Kappe først eller etterpå?

Stående kledning kan kappes til bord for bord, enten alle på én gang eller etter hvert. Stem bordene opp mot ferdig undertekket takutspring, eller plasser dem på en midlertidig hjelpelekt i nederkant. En slik hjelpelekt er uvurderlig, men må være snorrett! All stående kledning bør skråsages nederst, slik at bordene får dryppnese, men det viktigste er behandlingen av endeveden.

Du kan også sette opp kledningen med litt for lange bord og så kappe alt i vater etterpå: Finn eksakt underkant ved hvert hjørne, og strekk en stram snor. Fest en rett lekt litt lavere enn snoren, som kjøreanlegg for elektrisk kappsag. Kontroller at linjen er i vater. Ikke press hardt på saga, slik at det blir fliser og vær varsom når du skjærer gjennom det siste bordet.

Spikrene skal på linje

Bruk alltid hodespiker på utvendig kledning, vanligvis 3,4 x 95 mm på overliggere og ufalset kledning. Hodene er grove og blir synlige på veggen, derfor er det viktig at de blir plassert på linje. Spiker plassert i sikksakk gir et sjusket inntrykk. Oppmerkingen kan du gjøre enten ved å bruke en mal og merke opp plasseringen på hvert enkelt bord på forhånd, eller ved å feste bordet løst til veggen med én spiker og deretter vatre eller lodde det opp. Bruk vateret, snor eller rettbordet som linjal til oppmerkingen av spikrene på de øvrige bordene. Husk å forbore hull til spikrene dersom de plasseres mindre enn 10 cm fra enden av bordene.

Bruk gjerne et laservater for å markere linja hvor spikrene skal stå. Plasserer laserstrålen på rett sted og marker hvor spikrene skal slås med en blyant eller spiss spiker. Du kan selvsagt også spikre «rett på laserlinja» men vær nøye med at spikrene kommer like langt fra kanten på alle kledningsbordene.

Hjørnene

Ved stående kledning dannes det naturlige hjørnekasser ved at møtende overliggere spikres sammen. Derfor er det viktig at kledningen er riktig målt ut på veggen!

Til liggende kledning er det flere muligheter, men det vanligste er å kasse inn hjørnene. På vanlig falset kledning greier det seg med ett bord på hver side som spikres sammen. For at hjørnekassen skal bli pen, bør det ene bordet være en bordtykkelse smalere enn det andre, slik at kassen blir like bred på begge sider.

På ufalset kledning, «weatherboards» o.l. kan du bruke samme løsning, men det blir penere om du lager en krabbelist av 22 mm bord på begge sider. Du plasserer bordet som det skal sages ut fra inn mot veggen, og merker opp med et strekmål eller en liten kloss med hull til blyanten. Hakkene tas ut med sag og stemjern/øks, eller bare med sag.

Den gamle, profesjonelle løsningen er å sette sammen bordene i gjæring, dvs. at du sager endene i 45 graders vinkel. Men et pent resultat krever lang erfaring, så vi går ikke mer inn på dette her.

Reparasjon av kledning

Prinsippet blir det samme som for helt ny kledning, med et par tips i tillegg: Hvis skadene kun er lokale, er det viktig å finne årsaken. Det kan være dårlige materialer i kombinasjon med feil oppsetting og/eller dårlig vedlikehold. Eller at det er blitt fuktskader fordi damp innenfra – f.eks. fra badet – har trengt igjennom veggen og ut i kledningen. Slike kondens- skader synes først ved at malingen får blærer og flasser.

Som regel kan du greie deg med å fjerne skadet virke i godt monn, men du må aldri nøye deg med bare å fjerne skadet kledning, du må åpne vindsperren og kontrollere om det er skader også i bærende konstruksjoner. Slike skader kan være omfattende, men er ofte enkle å ha med å gjøre.

Det er også viktig at du ikke bygger inn igjen skadestedet før du er helt sikker på at treverket er tørt. En fuktmåler kan være en god investering. Den har to spisser som settes inn i treverket og måler fuktinnholdet ganske raskt. Er det under 20 prosent, kan du bygge inn.

Lapper du på vindsperren, er det viktig at lappen i overkant stikkes opp under den eksisterende, slik at slagregn som eventuelt trenger inn bak kledningen ledes ut og ned, ikke inn i isolasjon og bærende konstruksjoner.

Vedlikehold av kledningen

Treverk er påvirkelig av ytre faktorer som fuktighet, sopp, flygesand, blomsterstøv, sot og nedfall fra fyring og industri, annen forurensning fra lufta og en rekke andre påkjenninger. Alt dette kan svekke kledningen. Et visst vedlikehold anbefales for å opprettholde ønsket kvalitet.

Det lønner seg å vaske huset med jevne mellomrom. Da fjerner du mye soppdannelse (svertesopp) og andre ytre forurensninger. Bruk gjerne slange, men ikke høytrykk, som kan føre til fuktskader dersom vannet trenger dypt inn i treverket og mellom kledningsbordene. Ved hardt trykk kan det også oppstå mikrosprekker i treverket. Er det behov for ny maling eller beis, bør huset tørke i minst én uke i tørt vær før behandling.

Ved jevnlig inspeksjon av husets fasade og litt innstas for å utbedre skader og slitasje vil du på sikt kunne spare mange penger og irritasjoner.

 

Se produkter på byggmakker.no