Malingstyper og forarbeid

For ofte er like galt som for sjelden. For mange malingsstrøk utvendig bygger opp et tett sjikt som stenger fuktigheten inne og gir råteskader. Her forklarer vi hva som skal til for et normalt vedlikehold gjennomført med et minimum av tid og innsats.

Tradisjonelt brukes oljeprodukter på treverk og vanntynnbare produkter på mur. I det siste har det kommet nye vanntynnbare oljemalinger på markedet med meget gode egenskaper. Den har like lang teknisk holdbarhet (oppgitt til ca. 10 år) som Jotuns Drygolin Extrem, som er en tradisjonell oljemaling som tynnes med white-spirit. De andre malingsprodusentene har tilsvarende vanntynnbare produkter.

I tråd med nye og stadig strengere EU-krav inneholder de klassiske oljemalingene og oljebeisproduktene stadig mindre løsemidler enn tidligere. Oljeproduktene forankrer seg i selve treverket, men får en litt stivere hinne og følger ikke så godt med i treets bevegelser som de vanntynnbare.

Vanntynnbare produkter er mer dampåpne enn oljeprodukter, og skal sørge for at veggen lettere får puste. Dessuten holder de bedre på fargen. Alkyd- og akrylbaserte malinger kan gjerne brukes om hverandre. Du kan fint overmale en vanntynnet akrylmaling med oljemaling når det er tid for et nytt strøk. Vask godt med Kraftvask.

Det er liten vits i å male eller beise huset hvis du ikke har gjort forarbeidet ordentlig. Hvis malejobben ikke skal være helt bortkastet, er det viktig at grunnarbeidet er nøyaktig utført, slik at det blir lenge til du behøver å ta fatt neste gang.

 

 

Før du kan male

For å unngå å bygge opp et for tett malingslag, skal du aldri male om før den gamle malingen er godt slitt. Er veggen hel og pen, er det kanskje nok med ett strøk, men på syd- og vestveggen er det lurt å male to for å få riktig farge og glans og lengre holdbarhet. I mange tilfeller kan det være nok bare å vaske!

Det er ikke nødvendig å fjerne maling som sitter godt, men alt som er løst må skrapes vekk. Alle skarpe malingskanter og flosset treverk slipes med middels eller grovt sandpapir. Velg gode, skarpe tohåndsskraper, bruk krefter og fjern løse malingsflak og sprukken maling. Det er viktig å fjerne stiv maling som har løsnet fra underlaget. Gjør du ikke det, kan slagregn trenge inn og skape ny flassing og blæring.

Pass på at skrapen ikke lager riper i underlaget, og skrap alltid i bordenes lengderetning, aldri på tvers. Da river du opp treverket og får stygge merker. Dersom bordene kuver (buer seg), får du heller benytte smalere skrape, eller kjøpe en med svakt buet blad.

Vasking av veggen

Skitt, forurensning og støv legger seg på veggene, selv om det ikke alltid synes. Denne skitten må du vaske av, ellers vil ikke malingen eller beisen sitte. Dessuten, ved å la skitten gro, legger du forholdene ekstra godt til rette for svartsoppangrep.

I enhver behandling av veggene inngår derfor en grundig rengjøring med vann tilsatt Proffvask, Kraftvask eller liknende produkter som både renser og matter ned malingen. Arbeid nedenfra og oppover veggen, slik at du unngår rennstriper. Fukt veggen og vent noen minutter før du skrubber med halvstiv børste eller bruker høytrykksspyleren. Vasken virker svakt etsende på glass, så skyll vinduene raskt. Bruker du skrubb, bør den festes til et forlengerskaft slik at du ikke behøver å flytte stigen så ofte. Skyll godt med rent vann, og la treverket tørke godt.

Man skal vaske før man eventuelt skraper og børster. Vask etter skraping vil føre til økt fukt og ytterligere avflassing. Etter at skrapingen er avsluttet, avstøves veggen med en fin kost. Hvis du har mye blærende og løs maling, vil vasken få enda mer til å løsne, og da kan det bli nødvendig med ekstra skraping rundt bare flekker.

Vær forsiktig med høytrykksspyleren!

Aller lettest blir jobben hvis du bare bruker høytrykksspyleren. Den har et doseringssystem som gjør at du kan dusje vaskemiddelet direkte på. La det virke en stund, og skyll etter med rent vann. Vær forsiktig med trykket, så vannet ikke presses inn i veggkonstruksjonene. Arbeid med redusert trykk, rett mot veggen og i minst 30 cm avstand.

Men høytrykksspyleren kan ikke erstatte en god og stiv børste alle steder. Du må ikke bruke høytrykk på tømmervegger, fordi vannet presses inn i medfaret.

Veggen må være knusktørr før du begynner å male eller beise. Etter håndvask må du vente noen dager, etter høytrykksvask bør du faktisk vente en måneds tid. Helst bør høytrykksspyling bare foretas om våren eller tidlig på sommeren, da været normalt er tørrest.

Grunning

Etter vask skal alt bart treverk grunnes med egen oljegrunning (for eksempel Visit) eller beis. Ikke arbeid i sola, om du kan unngå det. Da vil grunningen tørke opp før den har trengt skikkelig inn i treverket. Husk at endeved suger mye fukt og må behandles med flere strøk – både med grunning og med maling etterpå.

Maling som blærer

Linoljeblæring oppstår blant annet der det er malt med alkydoljemaling på tran- eller linoljemaling. Det største problemet er der hvor det er brukt linolje som grunning. Blæringen kjennetegnes ved at eldre strøk linoljemaling spaltes eller følger med hel, og blæren kan være klebrig på innsiden. Jo flere malingsstrøk veggen har fått, jo mørkere fargen er og jo mer solutsatt veggen er, desto større er faren for blæring.

Det er sjelden det hjelper å skrape vekk blærene. All maling må fjernes, og fordi linoljen har «impregnert» treverket, bør du begynne på nytt igjen med linoljemaling eller en kombinasjon av linolje- og alkydmaling. Skifter du til alkydmaling, er det fare for at blærene vil oppstå igjen. Alternativet er å skifte kledningen.

Den vanligste årsaken til fuktblærer er mangelfull utlektig av kledningen. Dette er en utfordring på eldre hus hvor kledningen ikke er utlektet godt nok. Årsaken kan også være fuktvandring innenfra. Blærene kjennetegnes ved at de er tørre og at alle malingslagene er løftet av i ett, gjerne med trefibre på innsiden.

Som regel er det nok å skrape bort blærene før du grunner og flekkmaler et par ganger. I tillegg må du naturligvis finne årsaken til problemet!

Solblærer kan oppstå ved direkte sollys under påføring, men det vanligste er at dette skjer dagen etter at malearbeidet er avsluttet. Alkydmalinger med sen tørk og gjerne mørke farger er mest utsatt.Tykke strøk er også en utløsende faktor.Tidlig på våren og på høsten bør malingen avsluttes tidlig på ettermiddagen for å unngå solblærer og duggmatting, særlig når det males med pro- dukter med middels sen tørk.

Fjerning av maling

Kjemisk fjerning

Fjerning av maling ved hjelp av et kjemisk malingsfjernemiddel (lut), er et meget effektivt alternativ, men også en ordentlig grisejobb.

Malingsfjerneren påføres med spesialkost og må virke en tid på veggen, helst natten over. Sol ødelegger virkningen. Tørker det for fort, kan du dusje med vann, men i en meget, meget fin dusj, nærmest som tåke eller yr. Etter at middelet har løsnet malingen, spyles og skrubbes veggen ren. I de fleste tilfeller må veggen nøytraliseres med eddikvann før siste, omhyggelige skylling, men før du kommer så langt, kan det ha vært nødvendig med flere omganger malingsfjerning.

Etter slik behandling må veggen slipes med grovt sandpapir for å bli kvitt fiberreisningen. La veggene tørke et par uker før du grunner som for nytt tre.

Infravarme

Infravarmeren består av infrarøde lamper plassert i en «kasse» av metall, som henges opp i et skinnesystem på veggen, og som kan forskyves både vertikalt og horisontalt. Den infrarøde varmen bløter opp eller mykner malingen, slik at den lett kan skyfles av med skrape. Varmen «bakes» inn i malingen og holdes der et kvarters tid.

Metoden er like miljøvennlig som varmluftpistol, men siden det bare utvikles 100–200 grader, mot varmluftens 500–1000, er den ikke brannfarlig. Sammenliknet med kjemiske midler, som søler noe voldsomt og etterlater en våt vegg, gjør infravarmen veggen varm, og den kan behandles med det samme etter en omgang med sandpapir.

 

Tradisjonelt brukes oljeprodukter på treverk og vanntynnbare produkter på mur. I det siste har det kommet nye vanntynnbare oljemalinger på markedet med meget gode egenskaper. Den har like lang teknisk holdbarhet (oppgitt til ca. 10 år) som Jotuns Drygolin Extrem, som er en tradisjonell oljemaling som tynnes med white-spirit. De andre malingsprodusentene har tilsvarende vanntynnbare produkter.

I tråd med nye og stadig strengere EU-krav inneholder de klassiske oljemalingene og oljebeisproduktene stadig mindre løsemidler enn tidligere. Oljeproduktene forankrer seg i selve treverket, men får en litt stivere hinne og følger ikke så godt med i treets bevegelser som de vanntynnbare.

Vanntynnbare produkter er mer dampåpne enn oljeprodukter, og skal sørge for at veggen lettere får puste. Dessuten holder de bedre på fargen. Alkyd- og akrylbaserte malinger kan gjerne brukes om hverandre. Du kan fint overmale en vanntynnet akrylmaling med oljemaling når det er tid for et nytt strøk. Vask godt med Kraftvask.

Det er liten vits i å male eller beise huset hvis du ikke har gjort forarbeidet ordentlig. Hvis malejobben ikke skal være helt bortkastet, er det viktig at grunnarbeidet er nøyaktig utført, slik at det blir lenge til du behøver å ta fatt neste gang.

 

 

Før du kan male

For å unngå å bygge opp et for tett malingslag, skal du aldri male om før den gamle malingen er godt slitt. Er veggen hel og pen, er det kanskje nok med ett strøk, men på syd- og vestveggen er det lurt å male to for å få riktig farge og glans og lengre holdbarhet. I mange tilfeller kan det være nok bare å vaske!

Det er ikke nødvendig å fjerne maling som sitter godt, men alt som er løst må skrapes vekk. Alle skarpe malingskanter og flosset treverk slipes med middels eller grovt sandpapir. Velg gode, skarpe tohåndsskraper, bruk krefter og fjern løse malingsflak og sprukken maling. Det er viktig å fjerne stiv maling som har løsnet fra underlaget. Gjør du ikke det, kan slagregn trenge inn og skape ny flassing og blæring.

Pass på at skrapen ikke lager riper i underlaget, og skrap alltid i bordenes lengderetning, aldri på tvers. Da river du opp treverket og får stygge merker. Dersom bordene kuver (buer seg), får du heller benytte smalere skrape, eller kjøpe en med svakt buet blad.

Vasking av veggen

Skitt, forurensning og støv legger seg på veggene, selv om det ikke alltid synes. Denne skitten må du vaske av, ellers vil ikke malingen eller beisen sitte. Dessuten, ved å la skitten gro, legger du forholdene ekstra godt til rette for svartsoppangrep.

I enhver behandling av veggene inngår derfor en grundig rengjøring med vann tilsatt Proffvask, Kraftvask eller liknende produkter som både renser og matter ned malingen. Arbeid nedenfra og oppover veggen, slik at du unngår rennstriper. Fukt veggen og vent noen minutter før du skrubber med halvstiv børste eller bruker høytrykksspyleren. Vasken virker svakt etsende på glass, så skyll vinduene raskt. Bruker du skrubb, bør den festes til et forlengerskaft slik at du ikke behøver å flytte stigen så ofte. Skyll godt med rent vann, og la treverket tørke godt.

Man skal vaske før man eventuelt skraper og børster. Vask etter skraping vil føre til økt fukt og ytterligere avflassing. Etter at skrapingen er avsluttet, avstøves veggen med en fin kost. Hvis du har mye blærende og løs maling, vil vasken få enda mer til å løsne, og da kan det bli nødvendig med ekstra skraping rundt bare flekker.

Vær forsiktig med høytrykksspyleren!

Aller lettest blir jobben hvis du bare bruker høytrykksspyleren. Den har et doseringssystem som gjør at du kan dusje vaskemiddelet direkte på. La det virke en stund, og skyll etter med rent vann. Vær forsiktig med trykket, så vannet ikke presses inn i veggkonstruksjonene. Arbeid med redusert trykk, rett mot veggen og i minst 30 cm avstand.

Men høytrykksspyleren kan ikke erstatte en god og stiv børste alle steder. Du må ikke bruke høytrykk på tømmervegger, fordi vannet presses inn i medfaret.

Veggen må være knusktørr før du begynner å male eller beise. Etter håndvask må du vente noen dager, etter høytrykksvask bør du faktisk vente en måneds tid. Helst bør høytrykksspyling bare foretas om våren eller tidlig på sommeren, da været normalt er tørrest.

Grunning

Etter vask skal alt bart treverk grunnes med egen oljegrunning (for eksempel Visit) eller beis. Ikke arbeid i sola, om du kan unngå det. Da vil grunningen tørke opp før den har trengt skikkelig inn i treverket. Husk at endeved suger mye fukt og må behandles med flere strøk – både med grunning og med maling etterpå.

Maling som blærer

Linoljeblæring oppstår blant annet der det er malt med alkydoljemaling på tran- eller linoljemaling. Det største problemet er der hvor det er brukt linolje som grunning. Blæringen kjennetegnes ved at eldre strøk linoljemaling spaltes eller følger med hel, og blæren kan være klebrig på innsiden. Jo flere malingsstrøk veggen har fått, jo mørkere fargen er og jo mer solutsatt veggen er, desto større er faren for blæring.

Det er sjelden det hjelper å skrape vekk blærene. All maling må fjernes, og fordi linoljen har «impregnert» treverket, bør du begynne på nytt igjen med linoljemaling eller en kombinasjon av linolje- og alkydmaling. Skifter du til alkydmaling, er det fare for at blærene vil oppstå igjen. Alternativet er å skifte kledningen.

Den vanligste årsaken til fuktblærer er mangelfull utlektig av kledningen. Dette er en utfordring på eldre hus hvor kledningen ikke er utlektet godt nok. Årsaken kan også være fuktvandring innenfra. Blærene kjennetegnes ved at de er tørre og at alle malingslagene er løftet av i ett, gjerne med trefibre på innsiden.

Som regel er det nok å skrape bort blærene før du grunner og flekkmaler et par ganger. I tillegg må du naturligvis finne årsaken til problemet!

Solblærer kan oppstå ved direkte sollys under påføring, men det vanligste er at dette skjer dagen etter at malearbeidet er avsluttet. Alkydmalinger med sen tørk og gjerne mørke farger er mest utsatt.Tykke strøk er også en utløsende faktor.Tidlig på våren og på høsten bør malingen avsluttes tidlig på ettermiddagen for å unngå solblærer og duggmatting, særlig når det males med pro- dukter med middels sen tørk.

Fjerning av maling

Kjemisk fjerning

Fjerning av maling ved hjelp av et kjemisk malingsfjernemiddel (lut), er et meget effektivt alternativ, men også en ordentlig grisejobb.

Malingsfjerneren påføres med spesialkost og må virke en tid på veggen, helst natten over. Sol ødelegger virkningen. Tørker det for fort, kan du dusje med vann, men i en meget, meget fin dusj, nærmest som tåke eller yr. Etter at middelet har løsnet malingen, spyles og skrubbes veggen ren. I de fleste tilfeller må veggen nøytraliseres med eddikvann før siste, omhyggelige skylling, men før du kommer så langt, kan det ha vært nødvendig med flere omganger malingsfjerning.

Etter slik behandling må veggen slipes med grovt sandpapir for å bli kvitt fiberreisningen. La veggene tørke et par uker før du grunner som for nytt tre.

Infravarme

Infravarmeren består av infrarøde lamper plassert i en «kasse» av metall, som henges opp i et skinnesystem på veggen, og som kan forskyves både vertikalt og horisontalt. Den infrarøde varmen bløter opp eller mykner malingen, slik at den lett kan skyfles av med skrape. Varmen «bakes» inn i malingen og holdes der et kvarters tid.

Metoden er like miljøvennlig som varmluftpistol, men siden det bare utvikles 100–200 grader, mot varmluftens 500–1000, er den ikke brannfarlig. Sammenliknet med kjemiske midler, som søler noe voldsomt og etterlater en våt vegg, gjør infravarmen veggen varm, og den kan behandles med det samme etter en omgang med sandpapir.