Vinduer og dører

Vinduer og dører har gjennomgått en stor utvikling, og utskifting til moderne og energibesparende typer vil merkes godt på fyringsbudsjettet. I eldre hus kan så mye som en tredel av varmetapet skje gjennom vinduene. Det vil også oppleves mer behagelig å sitte nær et godt vindu, og du har større frihet til å innrede rommet som du vil.

I de senere årene har teknologien utviklet seg mye, og gitt dører og vinduer med langt bedre isolasjonsevne. Dagens energivennlige dører er tykkere, og laget av materialer som gir langt mindre varmetap enn de tradisjonelle. Lavenergidørene har en U-verdi på mellom 0,59 og 0,75. En glassåpning i døra vil føre til noe energitap, avhengig av størrelse og produksjonsmåte.

De mest energivennlige vinduene isolerer nesten dobbelt så bra som forskriftskravet. I de vinduene som har lavest U-verdi, brukes det nå gasser i stedet for luft mellom glassene (argon er mest vanlig). Selve glasset er belagt med tynne belegg som slipper solvarmen inn, men reflekterer varmestrålingen innen- fra, og avstandslisten mellom glassene lages av et isolerende komposittmateriale i stedet for stål eller aluminium.

 

 

Tre lag med glass benyttes i de vinduene som har best isolasjonsevne. For disse rutene vil rammer og karmer bety mye for varmetapet, og det har blitt vanligere med isolerte rammer og karmer. Kontroller derfor om det er U-verdien på hele vinduet eller kun glasset som er oppgitt når du skal velge nytt vindu. Vær klar over at trelags vinduer er tyngre og slipper inn mindre lys enn tolags. Som regel oppveier energifordelen disse ulempene.

En effekt av godt isolert glass kan man oppleve etter kalde, klare netter: Det dugger eller iser utvendig på vinduet. Et dårlig isolert vindu kan slippe gjennom nok varme til at dug- gen fordamper, og dugg utvendig er dermed et kvalitetstegn. Bruk utvendig solskjerming om natten, så unngår du som regel duggingen.

Hvis du har fine gamle vinduer med stort varmetap, kan det være et bedre alternativ å sette inn nye energisparende ruter eller varevinduer enn å skifte hele vinduet. (Mer om vinduer og dører, se sidene 170–175.)

I de senere årene har teknologien utviklet seg mye, og gitt dører og vinduer med langt bedre isolasjonsevne. Dagens energivennlige dører er tykkere, og laget av materialer som gir langt mindre varmetap enn de tradisjonelle. Lavenergidørene har en U-verdi på mellom 0,59 og 0,75. En glassåpning i døra vil føre til noe energitap, avhengig av størrelse og produksjonsmåte.

De mest energivennlige vinduene isolerer nesten dobbelt så bra som forskriftskravet. I de vinduene som har lavest U-verdi, brukes det nå gasser i stedet for luft mellom glassene (argon er mest vanlig). Selve glasset er belagt med tynne belegg som slipper solvarmen inn, men reflekterer varmestrålingen innen- fra, og avstandslisten mellom glassene lages av et isolerende komposittmateriale i stedet for stål eller aluminium.

 

 

Tre lag med glass benyttes i de vinduene som har best isolasjonsevne. For disse rutene vil rammer og karmer bety mye for varmetapet, og det har blitt vanligere med isolerte rammer og karmer. Kontroller derfor om det er U-verdien på hele vinduet eller kun glasset som er oppgitt når du skal velge nytt vindu. Vær klar over at trelags vinduer er tyngre og slipper inn mindre lys enn tolags. Som regel oppveier energifordelen disse ulempene.

En effekt av godt isolert glass kan man oppleve etter kalde, klare netter: Det dugger eller iser utvendig på vinduet. Et dårlig isolert vindu kan slippe gjennom nok varme til at dug- gen fordamper, og dugg utvendig er dermed et kvalitetstegn. Bruk utvendig solskjerming om natten, så unngår du som regel duggingen.

Hvis du har fine gamle vinduer med stort varmetap, kan det være et bedre alternativ å sette inn nye energisparende ruter eller varevinduer enn å skifte hele vinduet. (Mer om vinduer og dører, se sidene 170–175.)