Lufttetting, fukt og ventilasjon

Isolasjonsmaterialene hjelper til med å holde på varmen ved å holde lufta i vegger, tak og gulv i ro. Men de klarer ikke å hindre vind i å blåse gjennom konstruksjonen, og isolasjonen må beskyttes mot fukt. Til dette trenger vi platematerialer, plastfolie, papp eller en spesiell vindsperreduk.

Isolasjon og fukt

Varm luft kan holde på mye mer fuktighet enn kald luft. Ettersom hensikten med isolering er at det skal kunne være mye kaldere på utsiden av konstruksjonen enn det det er inne, må vi sørge for at ikke fuktighet innenfra trenger utover og gir grobunn for muggvekst og andre fuktproblemer.

De viktigste våpnene i kampen mot fuktproblemene er ventilasjon, damptetthet, lufttetthet og isolasjon. Ventilasjonen skal bidra til at fuktigheten som oppstår når vi lager mat, dusjer og puster fjernes fra innelufta. I mange eldre boliger er ventilasjonen såpass dårlig at det blir store fuktproblemer der- som vi tørker tøy inne. Mye kondens på vinduene tyder på at ventilasjonen er for dårlig, og at man kanskje skal redusere på unødvendige fuktkilder inne.

Damptettheten skal hindre fuktigheten å vandre innenfra og ut i det isolerte sjiktet. I et land med kaldt klima er det viktig at innsiden er mange ganger mer tett enn utsiden. Da kan den lille fuktigheten som trenger inn i isolasjonen, tørke ut fra utsiden. Det vanligste i hus som er nyere enn fra midt på 1960-tallet, er at det er brukt plastfolie på innsiden av isolasjonen, og en mindre dampåpen plate, papp eller duk utvendig. I vegger er det ikke så kritisk at innsiden er damptett, men lufttett bør det være. I tak bør innsiden være damptett, og det er svært viktig at den er lufttett.

 

 

Ventilasjon, energi og innemiljø

For at innelufta skal være sunn å puste i, må vi bytte den ut med frisk luft. Ventilasjon fjerner forurensninger fra oss selv, våre aktiviteter, avgassing fra materialer, innredning og apparater. I tillegg må vi ventilere for å fjerne fuktighet og unngå fuktskader.

Ventilere kan vi gjøre på flere måter; gjennom vinduer, gjennom planlagte eller uplanlagte åpninger og utettheter, eller med et ventilasjonsanlegg. Når det er kaldere ute enn inne, taper vi en god del varme gjennom ventilasjonslufta. For å spare på energien, kan vi naturligvis forsøke å tette igjen så godt vi kan, men mange hus har så lite ventilasjon at vi må være forsiktige med å spare på energien på denne måten.

Tetting av luftlekkasjer kan likevel ha noen positive effekter ved at vi får mer kontroll på når og hvor vi får luft inn og ut av huset. Det er viktig å tenke på at et tettere hus kan få større trykkforskjell til utelufta og bakken under huset hvis vi bruker avtrekksvifter fra bad eller kjøkken. Da kan vi risikere å trekke den kreftfremkallende radongassen inn i huset.

En bedre løsning er å gjenvinne varmen fra den brukte lufta før den går ut av huset. Den vanligste måten å gjøre dette på er gjennom balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Et slikt anlegg overfører mye av varmen fra avtrekkslufta til tillufta. Varm tilluft gjør at vi opplever mindre trekk. Mekanisk ventilasjon gjør at vi kan filtrere ut sot, pollen og soppsporer fra utelufta før vi trekker den inn.

En alternativ måte å gjenvinne varme fra ventilasjonsluft på, er en såkalt avtrekksvarmepumpe. Det vanligste er å koble denne slik at varmen som gjenvinnes brukes til å varme tappevann. Fordelen med denne metoden er først og fremst at man slipper å finne plass til tilluftkanaler i huset, men det oppstår lett kald trekk, og eventuell filtrering må skje i hver enkelt ventil.

 

Isolasjon og fukt

Varm luft kan holde på mye mer fuktighet enn kald luft. Ettersom hensikten med isolering er at det skal kunne være mye kaldere på utsiden av konstruksjonen enn det det er inne, må vi sørge for at ikke fuktighet innenfra trenger utover og gir grobunn for muggvekst og andre fuktproblemer.

De viktigste våpnene i kampen mot fuktproblemene er ventilasjon, damptetthet, lufttetthet og isolasjon. Ventilasjonen skal bidra til at fuktigheten som oppstår når vi lager mat, dusjer og puster fjernes fra innelufta. I mange eldre boliger er ventilasjonen såpass dårlig at det blir store fuktproblemer der- som vi tørker tøy inne. Mye kondens på vinduene tyder på at ventilasjonen er for dårlig, og at man kanskje skal redusere på unødvendige fuktkilder inne.

Damptettheten skal hindre fuktigheten å vandre innenfra og ut i det isolerte sjiktet. I et land med kaldt klima er det viktig at innsiden er mange ganger mer tett enn utsiden. Da kan den lille fuktigheten som trenger inn i isolasjonen, tørke ut fra utsiden. Det vanligste i hus som er nyere enn fra midt på 1960-tallet, er at det er brukt plastfolie på innsiden av isolasjonen, og en mindre dampåpen plate, papp eller duk utvendig. I vegger er det ikke så kritisk at innsiden er damptett, men lufttett bør det være. I tak bør innsiden være damptett, og det er svært viktig at den er lufttett.

 

 

Ventilasjon, energi og innemiljø

For at innelufta skal være sunn å puste i, må vi bytte den ut med frisk luft. Ventilasjon fjerner forurensninger fra oss selv, våre aktiviteter, avgassing fra materialer, innredning og apparater. I tillegg må vi ventilere for å fjerne fuktighet og unngå fuktskader.

Ventilere kan vi gjøre på flere måter; gjennom vinduer, gjennom planlagte eller uplanlagte åpninger og utettheter, eller med et ventilasjonsanlegg. Når det er kaldere ute enn inne, taper vi en god del varme gjennom ventilasjonslufta. For å spare på energien, kan vi naturligvis forsøke å tette igjen så godt vi kan, men mange hus har så lite ventilasjon at vi må være forsiktige med å spare på energien på denne måten.

Tetting av luftlekkasjer kan likevel ha noen positive effekter ved at vi får mer kontroll på når og hvor vi får luft inn og ut av huset. Det er viktig å tenke på at et tettere hus kan få større trykkforskjell til utelufta og bakken under huset hvis vi bruker avtrekksvifter fra bad eller kjøkken. Da kan vi risikere å trekke den kreftfremkallende radongassen inn i huset.

En bedre løsning er å gjenvinne varmen fra den brukte lufta før den går ut av huset. Den vanligste måten å gjøre dette på er gjennom balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Et slikt anlegg overfører mye av varmen fra avtrekkslufta til tillufta. Varm tilluft gjør at vi opplever mindre trekk. Mekanisk ventilasjon gjør at vi kan filtrere ut sot, pollen og soppsporer fra utelufta før vi trekker den inn.

En alternativ måte å gjenvinne varme fra ventilasjonsluft på, er en såkalt avtrekksvarmepumpe. Det vanligste er å koble denne slik at varmen som gjenvinnes brukes til å varme tappevann. Fordelen med denne metoden er først og fremst at man slipper å finne plass til tilluftkanaler i huset, men det oppstår lett kald trekk, og eventuell filtrering må skje i hver enkelt ventil.